Det har vært mye bråk rundt Samfunnshus Vest de siste årene. Da jeg var på årsmøtet våren 2015 skrev jeg et grundig referat, men droppet å publiserer det. Jeg håpet Samfunnshus Vest etter årsmøtet kunne komme inn i en konstruktiv utvikling. Det er få signaler som tyder på det.
Når jeg passerer bygningen, som trenger oppussing, er jeg i tvil om Samfunnshus Vest virkelig beveger seg i en positiv retning. Det er viktig at andelseiere på samfunnshuset og lokalmiljøet følger med. Her følger en forkortet versjon av et notat jeg skrev i 2014.
Samfunnhusets rolle og plass i lokalsamfunnet
Samfunnshus Vest fylte 40 år i 2014. Det gir grunn til både refleksjon og ettertanke. Samfunnet og innbyggernes behov har endret seg siden 1974. Samfunnshus Vest har en viktig plass i bydelene Vestre Aker og Ullern. Samfunnhuset gjennomgikk samtidig en vanskelig periode i 2014.
Dette notatet har som ambisjon å se på hva Samfunnshus Vest er i dag basert på det samfunnshuset er og er ment å være i henhold til vedtektene. Det er viktig med kunnskap om samfunnshus generelt og hva som er relevant kunnskap for Samfunnshus Vest og de to bydelenes lokalbefolkning. Med satsingen på kulturhus var Samfunnshuset i ferd med å ta steget ut i en vanskelig terreng. Visjonene om kulturhus bør ikke legges død, men først er det viktig at det blir et samfunnshus der det ikke er tvil om at driften er i tråd med intensjonen i vedtektene, samt at økonomien er forsvarlig planlagt med tanke på bygg, eventuelle tilbygg og drift i tiårene som kommer.
De mange utfordringene kan gi oss en mulighet til å reflektere over samfunnhusets plass i lokalsamfunnet. Det er også fremdeles en mulighet for at striden om Samfunnshus Vest kan føre til en positiv utvikling – på sikt.
Vi kan ikke gi svar på alt i dette notatet. Vi velger derfor å konsentrere oss om forhold som kan bidra til at Samfunnshus Vest igjen blir en institusjon som tjener den hensikten det skal ha i og for bydelene Vestre Aker og Ullern. Vi ønsker også kunnskap som kan bidra til ro og forutsigbarhet rundt Samfunnshus Vest som en viktig institusjon i bydelen. Vi vil derfor undersøke hva Samfunns Vest skal være og om dagens samfunnshus drives i tråd med intensjonen for etableringen av samfunnshuset i 1974.
41 år er gått siden etableringen i 1974. Samfunnet har endret seg når det gjelder kultur, medievaner og krav til livskvalitet. Hva vi legger i befolkningens behov vil derfor ofte være noe annerledes i dag enn for 40 år siden. Spørsmål om befolkningens behov for ulike tilbud er det naturlig at årsmøte og styret vurderer fortløpende. Dette handler også om økonomi. Et samfunnshus som drives uten offentlig tilskudd må være streng i sine prioriteringer. Det er brenset hvor mye samfunnshuset kan subsidierer av møtelokaler og lokaler til ideell næringsvirksomhet.
Det er ikke uvanlig at organisasjoner og institusjoner ofte etablerer praksiser som legger føringer for ettertiden. Slik sett kan man se at senere vedtak følger i fortidens organisatoriske fotspor. Derfor kan prosessen rundt samfunnshuset gi en kjærkommen anledning til å se hva samfunnshuset er i dag og hva det faktisk var ment å være ved etableringen i 1974 og i dag.
Det er reist påstander om at Samfunnshus Vest er satt i spill gjennom konflikter og en styresammensetning som ikke gjenspeiler befolkningen og organisasjoner i bydel Vestre Aker og Ullern. Dette er alvorlige påstander. Sammensetningene av dagens styre og medlemsmasse viser at dette ikke er påstander som er tatt ut av løse lufta. Det er legitimt å spørre om dagens medlemsmasse og styret er i tråd med hva et samfunnshus skal være.
Samfunnshuset kan som instituisjon ha beveget seg bort fra det som var formålet med etableringen. Det sier seg selv at et samfunnshus skal tjene samfunnet. Satt på spissen er det legitimt å spørre om Samfunnshus Vest i dag er mer et næringsbygg enn et samfunnshus.
En radikal endring av medlemsmassen
Rekrutteringen av medlemmer i 2012- 2014 har endret profilen til medlemsmassen radikalt. Vi spør derfor om hvordan dette kunne skje. Videre er styret som ble valgt på årsmøtet i 2015 dominert av personer som ikke utgjør en styresammensetning som nødvendigvis fremmer målene til et samfunnshus. Flertallet av styremedlemmene er ikke valgt på grunn av meritter innen samfunn og kultur. Vi stiller derfor spørsmål ved hvordan endringer i medlemsmassen har kunnet få denne konsekvensen. Det er tross alt medlemmene somvelger styret på årsmøtet.
Visjonene og ambisjonene for et nytt kulturhus i forlengelsen av Samfunnshus Vest er ikke glemt. Vi har i denne omgang likevel valgt å se bort fra å undersøke hvilke muligheter det er i de eksiterende planer for et kulturhus. For samfunnshuset og lokalbefolkningen må det være viktigst å komme til bunns i hva samfunnshuset er og skal være. For først når det er trygge rammer for samfunnshuset er det mulig å se hva som lar seg realisere av planer i forlengelsen av dagens samfunnshus.
Samfunnshus Vest som en institusjon
Organisasjoner endres over tid. Det er også naturlig at et samfunnshus endres. Samfunnet har endret seg på mange områder siden Samfunnshus Vest så dagens lys i 1974. Bydelene Vestre Aker og Ullern er større. Befolkningen er mer sammensatt en tidligere. Folks vaner endres i forhold til møtekultur, treffpunkter, interesser og behov.
Samfunnhus Vest hadde 40- års jubileum i fjor der uroen og krav om gransking av virksomheten naturlig nok la en demper på feiringen. Det er likevel mange aktører i lokalsamfunnet som vil det beste for Samfunnshuset og dets rolle lokalmiljøet. Derfor er det viktig å nøste opp de mange trådene som ble til en uløselig knute på nyåret i 2014, og som fremdeles ikke er løst høsten 2015.
Da Samfunnshus Vest ble etablert som et andelslag i 1974 hadde det følgende formålsparagraf:
”Formålet med foretaket er å eie, forvalte og drive Samfunnshus Vest med utleie av husets lokaler for møte- og fritidsvirksomhet, sosiale og kulturelle formål, samt utleie på rent forretningsmessig basis. Samfunnshus Vest skal tilrettelegge for at lag og foreninger uten næringsvirksomhet som sitt primærformål med virke i området kan få leid lokaler for sin virksomhet. Foretaket skal fremme medlemmenes interesser bl.a gjennom deres deltakelse i virksomheten som leietakere i ovennevnte lokaler.”
Basert på formålsparagrafen fra 1974 bør virksomheten til Samfunnshus Vest handle om:
- Utleie til kommersielle aktører
- Ideelle aktørere som har tilbud som er viktige for lokalbefolkningen
- Utleie til lag og organisasjoner
Førtien år etter etableringen er det grunn til å stille spørsmål ved om Samfunnshus Vest drives i tråd med hele eller kun deler av formålparagrafen. Det er vanskelig å få øye på ideelle organisasjone blant leietakerer hos Samfunnshus Vest. I Asker kan næringsdrivende i en oppstartfase disponere kontorerer uten å betale husleie i en periode. I Sankt Hallvard kirke disponeres lokaler vederlagsfritt til en organisasjon som underviser arbeidsinnvandrere i norsk til en symbolsk pris.for I Sankt Hallvards menighet består sponsingen av gratis lokaler til et tiltak av ideell karakter – som gratis undervisning til arbeidsinnvandrere som ikke har krav på undervisning fra det offentlige. Dette er eksempler på en villet sponsing av lokaler, noe som formålsparagrafen til Samfunnshus Vest åpner for som en esentlig del av virksomheten, da selvsagt innen de rammene budsjettet for Samfunnshus Vest gir..
Fra andelslag til samvirke – finnes det årsaker til dagens problemer i endring av selskapsform?
Overgangen til ny selskapsform kan ha forårsaket mye av de organisatoriske uklarhetene som har skjedd ved ny selskapsform. Det var neppe meningen at kommersielle aktører skulle ha en sentral rolle i de styrende organer i Samfunnshus Vest. Det at enkelpersonsforetak og selskaper med rene kommersielle interesser har kunne kjøpe medlemskap i samfunnshuset synes også i strid med formålet til et samfunnshus. Hvordan kunne så dette skje?
På nettsiden til Brønnøysundregistereret står Samfunnshus Vest oppført med denne vedtekten for virksomheten 11.7.14:
”Eie, forvalte og drive Samfunnshus Vest med utleie av husets lokaler for møte- og fritidsvirksomhet, sosiale og kulturelle formål, samt utleie på rent forretningsmessig basis. Samfunnhus Vest skal tilrettelegge for at lag og foreninger uten næringsvirksomhet som primærformål med virke i området kan få leid lokaler for sin virksomhet. Foretaket skal fremme medlemmenes interesser bl. a gjennom deres deltakelse i virksomheten som leietakere av ovennevnte lokaler.”
| Dagens vedtekter for Samfunnshus Vest er dermed ikke endret fra 1974 til i dag. Det er derfor praktiseringen av vedtektene for samfunnshuset som er endret de siste årene. Hvorvidt dette har vært en forståelse som er endret over tid eller de siste årene kan vi ikke vite, men mye tyder på at dette har vært en villet utvikling i de siste årene.
Vi kan stadfeste at medlemsmassen til Samfunnshus Vest er radikalt endret uten at hverken Samfunnshuset vedtekter eller styret har hindret dette. Det har derfor skjedd en utglidning mht hva som er Samfunnshusets formål, noe som er i strid med vedtektene til samfunnshuset. Vedtektene tilsier at det er en vesentlig forskjell på å drive et rent næringsbygg og samfunnshuset. Det er klart at styret ved sin praksis ikke har ønsket å hindre en utvikling mot en kommersialisering av samfunnshuset. Det er absolutt grunn til å stille spørsmål ved en slik utvikling. |
|
Medlemmer av Samfunnhus Vest- fra en legitim medlemsmasse til en medlemsmasse som kan stride mot samfunnshusets formål
Før selskapsendringen i 2012 hadde Samfunnshuset andsleiere som bestod av lag og foreninger i lokalsamfunnet i Vestre Aker og Ullern. Næringsinteresser var representert, men da med en naturlig tilhørighet til lokalsamfunnet. Etter endring av selskapsform har medlemsmassen blitt økt. Dette har medført at kommersielle aktører har fått en langt mer dominerende posisjon både i medlemsmassen og styret for samfunnshuset. Dette reiser flere spørsmål. De to viktigste spørsmålene er:
- I hvilken grad har Samfunnshus Vest vedtekter som kan eller hadde kunne hindre at kommersielle aktører ble medlemmer av Samfunnshus Vest?
- I hvilken grad har styret i Samfunnshus Vest ivaretatt sin rolle som styre ved å godkjenne kommersielle aktørerer som medlemmer i Samfunnshus Vest?
Det verserer nå mange påstander om hvem som er og ikke er medlemmer av Samfunnhus Vest. Siden samfunnshuset ikke har en oppdatert,offentlig medlemsliste er det vanskelig å forholde seg til fakta i saken. Hvis opplysningene om at Norges gruppen Øst AS nå er godkjent som medlem av samfunnshuset(mail fra Jan H. Herstad til bydelspolitikere datert 4.6.14) er det oppsiktsvekkende og mest sannsynlig i strid med formålet med samfunnshuset. Samfunnshus Vest ble ikke opprettet for å fremme næringsinteresser. Det er forskjell på å finansiere driften ved hjelp av leieinntekter fra næringsdrivende og la næringsdrivende sitte ved bordet som beslutningstakere, enten det er på årsmøtet eller i styret til Samfunnshus Vest. Her er det mye som tyder på en mangelfull grenseoppdragning mellom samfunnshuset som en samfunnsintitusjon og rene næringsinteresser.
Stridighetene rundt Samfunnshus Vest har ført til et økt forbruk av advokattjenester. Samtidig varsles et etterslep på vedlikehold på 30 millioner.
Strategien til Samfunnshus Vest i dag?
Per i dag virker det som ikke den organisatoriske strukturen til Samfunnshus Vest i dag ikke i tilstrekkelig grad har en gjennomtenkt strategi med tanke på arbeidsfordelingen mellom styret og den daglige virksomheten.
Det er årsmøtet skal foreta de viktige veievalgene for samfunnshuset. Det er imidlertid styret som skal stå for den strategiske tenkningen og tolkning av ulike dilemma – som hvem som har og ikke har en legitim rett til å bli medlem av Samfunnshuset.
Mye tyder på at Samfunnshus Vest drives som en forvaltningsbedrift der daglig leder har en form for utførerrolle, uten at det ligger strategisk tenkning bak hverken styrets eller daglig leders rolle i Samfunnshus Vest. Det kan forklare at spørsmålet om større vedlikeholdsarbeider plutselig kom opp uten forutgående vedtak på årsmøte eller i styre.
Samfunnshuset ble også etablert for å tjene samfunnets interesser. Samfunnshus Vest står på kommunal grunn. For å få tilstrekkelig inntekter var det fra begynnelsen en forutsetning at samfunnshuset skulle leie ut deler av lokalene ”på rent forretningsmessig basis”. Denne delen av driften skulle sørge for at andre deler av driften skulle subsidieres, men selvsagt under forutsetning om at det var aktiviteter som kom i stand for å tilføre lokalsamfunnet noe annet enn det det offentlige og kommersielle aktører tilbyr. Ideelle organisasjoner har fått en beskjeden plass i Samfunnshus Vest. Biblioteket er en viktig leietaker, men det er ikke en ideell organisasjon med beskjedne økonomiske midler. Det ser ut som sistnevnte bedrifter har fått liten om noen plass i virksomheten til Samfunnshus Vest.
Det er mange påstander om rent kommersielle næringsdrivende som nå er blitt medlemmer av Samfunnshus Vest. Enda mer alvorlig er det om det er hold i påstandene. For styret og årsmøtet i Samfunnshus Vest synes følgende å være viktigst:
- Definere hvem som kan være medlemmer av Samfunnshus Vest
- Definere hva som bør være kjerneaktivitetene til Samfunnshus Vest
Vedtektene til Samfunnshuset gir en klar ramme og retning for virksomheten til Samfunnshus Vest. Det synes likevel viktig at vedtektene ses i lys av organisasjonen Samfunnshus Vest og dets muligheter til å drive kommersiell utleie og annen virksomhet som utleie og sponsing, i den grad det er mulig, av leietakere som har ideelle tilbud til bydelenes innbyggere.
La oss håpe at Samfunnshus Vest blir det møtestedet det var ment som da det stod ferdig i 1974. Er det for mye å håpe på i 2015?
Åse Thomassen
**
vestreakeroslo 