Dronningen av Vestre Aker og gjestearbeiderne uten bolig

Få politikere i Oslo er så folkekjære som Elin Horn Galtung(H). Da hun ledet i bydelutvalget var hun lokalsamfunnets ombudskvinne og stod på sent og tidlig. Etter to perioder som bystyrepolitiker, er det ingen som kan frata henne tittelen «dronningen av Røa» eller dronningen av Vestre Aker, men dette handler ikke om dronningstoff, nesten det motsatte kan man si.

Gjestearbeiderne uten bolig på parkeringplassen før Bogstad gård

Tidligere bodde det flere gjestearbeidere på parkeringsplassen før Bogstad gård. Det førte blant annet til forurensing av Bogstadvannet og markene rundt Bogstad. Ingen tok ansvar. Den ene etaten skjøv det videre til neste etat. Til slutt tok Elin Horn Galtung saken i sine egne hender. Hun undersøkte mulighetene for å leie toalettene for de uinviterte beboerne på parkeringen på Bogstad. Hun trodde riktignok at kommunen da ville sørge for tømming av toalettene, men det ville de ikke. Elin Horn Galtung måtte derfor øke sin «toalettkompetanse». Det er jo ingen selvfølge at man vet hvor ofte de må tømmes. Neste steg i kampen for toalettene var å sørge for at de ikke ble fjernet. Hun konfererte derfor med Jan Fredriksen som hadde oppsynet med området som naturforvalter i marka. Han sørget for at prosjekt toalett ble fredet.

Elin Horn Galtung leide toalettene, og måtte selv undersøke hvor ofte de måtte tømmes. Da kom det sikkert godt med at hun kom fra Vestlandet, og ikke var redd for å ta i et tak, eller undersøke hvor ofte toalettene måtte tømmes. Hennes undersøkelser viste at det holdt med tømming to ganger i uken.

Ansvarsfraskrivelse versus politiker med handlekraft

Det hender kommunale etater kan gå seg blinde i ansvarfraskrivelse og skyve alt til hverandre. Den gang var det viktig å få en løsning med toalettene på Bogstad på plass. Nå er de historie, men de viser hva en politiker med tæl i kan få til. Dermed ikke sagt at politikere skal bruke sine egne penger for å løse samfunnets utfordringer, men av og til er det nettopp det som skal til. Pluss en kvinne med tæl som ikke er redd for å ta i et tak, enten det handler om finanspolitikk i Oslo eller toaletter for arbeidsinnvandrere som ikke hadde egen bolig.