Det har vært mange ordspill på Maos lille røde fra 1960. Det var en samling av sitater av den kinesiske kommunistlederen Mao Zedong (1893-1973). Tittelen Maos lille røde var egentlig et ordspill i vesten fordi boken fantes i lommeformat. Når Roger Pihl og Kristina Vedel Nielsen har laget et ordspill av klassikeren fra 1960, er det et artig markedsføringsstunt av forfatterne. Roger Pihl har tross alt skrevet bestselger om fjell i Danmark. Er det så behov for «Den lille røde bok for deg som bruker NAV»?
NAV – reformen ble vedtatt i 2005. Reformen hadde mange gode formål, men underveis ble det noe helt annet enn det politikerne planla før stortingsvedtaket i 2005. Ideen var at alle brukerne skulle gå inn en dør. Før reformen var NAV s tjenester fordelt på kommunale sosialkontor, statlige trygdekontor og statlige arbeidskontor. Ideen var ikke dårlig, men reformen ble dessverre et hastverksarbeid, noe som er ganske alvorlig med en av samfunnets viktigste organisasjoner. NAV utgjør om lag 1/3 av statsbudsjettet, og er på mange måter navet i velferdsstaten. Hvordan kan det ha seg da art man ikke sørget for at det ble like velfungerende som navet i en god sykkel?
Selv var jeg sosialforsker i 1991-1994. Forskningen lærte meg mye NAV (Sosialkontoret i endring, 1995). Allerede i 1984 hadde man sett behovet for reformer ved sosialkontorene. Bankkrisen i 1988 gjorde utfordringene større siden helt nye brukergrupper kom til sosialkontorene i årene etter bankkrisen. Sosialkontorene var egentlig laget for dem som hadde pengeproblemer på grunn av ulike sosiale forhold. Sosialkontoret skulle også være et det siste nettverket når personer ikke mottar lønn eller har opptjent tilstrekkelige rettigheter til trygd.
NAV reformens formål var:
- Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad
- Forenkle tjenestene til brukerne
- Tilpasse tjenester til brukernes behov
- En effektiv arbeids- og velferdsforvaltning
Dagens NAV gjør mye bra, men det er også mange klager. Spøken om sosionomen for 30 år siden var: «Brukeren spør sosionomen: Hva er klokka. Sosionomen svarer til brukeren: Hva vil du at den skal være?» Det er ikke tilfeldig at en slik vits oppstod. Mange sosionomer var virkelig på brukernes side, både på godt og vondt. Mange strakk seg langt for å møte brukere av det kommunale NAV. Det var en klar brukerorientering i profesjonsforståelsen.
NAV reformen ble aldri velferdsstatens flaggskip. Innbyggerne får stort sett utbetalinger de har krav på, men ideene rundt NAV- reformen er ikke det som preger dagens NAV. Jevnlig kommer derimot klager på NAV i avisene og på sosiale medier. Selv om bare 1 % var sant, forteller noe om et NAV som ikke har brukeren i sentrum. Derfor kan boken til Kristina Vedel Nielsen og Roger Pihl være et nyttig verktøy i møte med NAV. Vedel Nielsen har rik yrkeserfaring, men også erfaring som bruker av NAV i forbindelse med en omstridt diagnose. Roger Pihl er forfatter av et høyt antall bøker. De er med andre ord ikke fagfolk på feltet, men våkne innbyggere som har sett at dette er upløyd mark. Egentlig er det et nederlag at brukere trenger en brukerhåndbok, men slik har det faktisk blitt.
Den lille røde boken for brukere av NAV er på 250 sider. Den gir viktige råd og tips for brukere av NAV. Den er samtidig et indirekte vitnesbyrd om NAV reformens falitt. NAV ble aldri den organisasjonen som politikerne planla for 20 år siden, og som ble vedtatt i 2005. Boken er nok aller viktigst for de som ikke har klare rettigheter i NAV, og som må kjempe mot systemet. Det er definitivt ikke sosionomer som spør hva du mener klokka skal være i dagens NAV. Mange brukere opplever ikke at NAV er der for dem. Noen kan ha urimelig krav, men det er nok også mange som har grunn til å møte NAV med kunnskap om hvordan man skal forholde seg som bruker av NAV. Derfor kan dessverre boken til Roger Pihl og Kristina Vedel Nielsen være et nyttig verktøy. Samtidig er den lille røde boken et symbol på en reform som aldri ble det den skulle blitt.
Åse Thomassen
