Renato Manzi er en italiener i Oslo. Første gang traff jeg ham på nå nedlagte Dolce Vita i Prinsens gate. Som italiener i Oslo er han fremdeles opptatt av det italienske. Nå er han oftere å se på kafeen på Paleet bak en pc . Han skriver på den neste boken. Renato Manzi hadde rukket mye før han ble forfatter med italienske bøker i Oslo, men hvordan havnet en italiener fra Napoli i Oslo?
Det var et oppdrag som musiker som førte Renato Manzi til Norge. Han hadde hatt småjobber som musiker fra han var 16 år gammel. En dag fikk han en telefon fra en italiensk venn i Sverige Han fortalte at de trengte en gitarist i et band på Voss. Da Renato gikk på skolen var han alltid ekstra våken når læreren snakket om Skandinavia, men Voss hadde han ikke hørt om. Han tok likevel oppdraget. «Hvor er Voss?» spurte han. Hans italienske venn i Stockholm forklarte at det var et turiststed.
Han tok Nordpilen(Freccia del Nord) fra Roma til København i begynnelsen av mars 1977. Da han skulle skifte tog i København fikk han sjokk av det kalde været. Han nøt togturen videre, men da alle gikk av i Oslo, skjønte han ingenting. Han trodde det var som i Roma, flere stasjoner før Roma Termini. Til slutt kom konduktøren og spurte ganske irritert hva han gjorde der. Som sant var sa Renato Manzi at han skulle til Oslo. Konduktøren forklarte at han var i Oslo. Deretter ble det en hyggelig samtale med konduktøren. Han forklarte at han måtte ta en drosje fra Østabanen til Vestbanen for å ta et tog videre til Voss. Manzi beskriver togturen til Voss med innlevelse. Det var det vakreste han hadde sett. «Det var vannflaske på veggen. Det var så koselig, så fint» forteller han. Folk kom på toget med ski. Mange år etter husker han den første togturen Oslo- Voss med glede. Møtet med Voss ble derimot noe brutalt. Det var snø på Voss. Renato Manzi hadde bare sommersko, så han falt på perrongen. Han kom seg bort til en taxi, som brakte han til hotellet der bandet spilte.
Da Renato Manzi kom til Norge var lire fremdeles valutaen i Italia. Da han skulle kjøpe tannkrem på Samvirkelaget på Voss, skjønte han plutselig hvor lite han fikk for pengene i Norge. Han fikk raskt reforhandlet avtalen. Renato Manzi er ikke den som sturer, heller en som finner mulighetene der de er. Som første jobben på Voss.
Når Renato Manzi forteller er det lett å tenke på Espen Askeladd. Manzi er i så fall en italiensk versjon av Espen Askeladd, selv om han hverken fikk prinsessen eller halve kongeriket. Han har derimot hatt et spennende yrkesliv i Norge. Først som profesjonell musiker. Deretter fotograf og i senere år forfatter.
Renato Manzi kommer fra en kunstnerfamilie i Napoli. Bestefaren og søstrene til moren var skuespillere. Onkelen var komponist. I Norge har Renato Manzi jobbet med musikere som Rolf Graf (Lava ) og Paolo Vinaccia. Han deltok i Grand Prix med «Creation» i 1990, året da Ketil Stokkan vant Grand Prix. Manzi har turnert med Anita Hegerland. Han forteller at hun var et fint menneske å turnere med.
Han begynte som fotograf fordi det var lettere å kombinere med barn og familieliv. Han utdannet seg på New York Institute of Photography. Da han var tilbake etter den seks måneder lange fotografutdanningen traff han tilfeldigvis en bekjent på Fornebu. Han tilbød han en jobb som fotograf til modellkursene til Miss Norway. Renato Manzi hadde oppdrag for Miss Norway i 18 år. Ved siden av oppdragene for Miss Norway tok han bilder for musikere og andre fotooppdrag.
Renato Manzi begynte å skrive for noen år tilbake. En italiensk forlegger spurte hva han ventet på. Dermed gikk skrivingen fra hobbyskriving til et seriøst forfatterskap. Bøkene vil bli oversatt til norsk i løpet av 2022. De italienske bøkene er i salg hos Norli på Paleet.
vestreakeroslo 