En åpning av bekken på jordene i Hovseterdalen vil utvilsomt gi liv til Hovseterdalen. Det er drøyt 400 beboere som protesterer mot bekken. Det er ikke mange i en bydel på over 50 000 innbyggere.
Det er ikke mange som går tur langs bekken før Hovseterdalen. Da jeg gikk en tur der Kristi Himmelfartsdag gikk Sylvi Listhaug der med mann og tre barn. De gikk oppoverbakke. Jeg nedover mot Røa. Jeg vurderte å hilse siden jeg har skrevet litt om henne, men jeg lot Markas lover gjelde: la folk være i fred i naturen
Kostnadene ved bekken er et viktig spørsmål. Det som er en utgift på 100 millioner kan raskt bli en langt høyere sum innen prosjektet er ferdigstilt. Oslo har egentlig ikke råd til å bruke penger på et slikt prosjekt, men man bør kanskje la estetikk og trivsel trumfe kostnadene i en by som har brukt mer penger enn godt er. Det er utvilsomt et verdivalg i en by der pengene definitivt er begrenset.
Hovseterdalens venner med Aksel Hillestad i spissen er mot en åpning av bekken i Hovseterdalen. Det bør vektlegges, men bør ikke være avgjørende. Mer interessant er det at politikerne lokalt og sentralt i Oslo ikke har vært tilstrekkelig tydelige i dette spørsmålet.
De mange gangene jeg har gått gjennom Hovseterdalen har det slått meg at det er en «ubenyttet dal» vår, sommer og høst. Det har sikkert mange forklaringer. En åpen bekk kan gjøre området mer attraktivt. At det krever at barna må lære seg å respektere vannet bør ikke være et motargument. Det beste er jo også at barna lærer om vannets muligheter, gleder og farer i nærmiljøet.
Åse Thomassen
vestreakeroslo 