Nærpolitireformen har fått mye kritikk. Det er egentlig positivt. For det finnes vel knapt den reformen som er 100 % vellykket. Det som var positivt med debatten om Nærpolitireformen på Strand Café under Arendalsuka var at justisminister Jøran Kallmyr er åpen om at det er behov for justeringer før Nærpolitireformen er i havn, noe den etter planen skulle ha vært til neste år.
Politiets Fellesforbund avholdt et fantastisk arrangement. Det ble en god debatt, med et passe antall munterheter. En skal likevel ikke glemme at Politiets Fellesforbund er en fag- og interesseorganisasjon for sivile og politiutdannede i politiet. Ledere i politiet var kun representert ved politidirektør Benedicte Bjørnland. Hva øvrige ledere i politiet måtte mene var fraværende under debatten på Strand Café. Politilederes syn på reformen så langt fikk derfor begrenset oppmerksomhet.
Innsatsleder Arne Guddal i Sør- Øst politidistrikt holdt en innledning over frustrasjonen ved politireformen. Han skal nå ta ett års permisjon på grunn av frustrasjonen over tilstanden i eget politidistrikt etter innføringen av reformen. Han fortalte at han hadde 29 år i politiet. Han fortalte ikke om han hadde vært eller var tillitsvalgt i politiet. Han ble som en «Joe the Plumber» under den amerikanske valgkampen. Selv om Arne Guddal ga et troverdig inntrykk er en persons beskrivelse ikke nødvendigvis sannheten om tilstanden i politiet. Når det er sagt viste ordføreren i Nittedal Hilde Thorkildsen (Ap) også til et ganske nedslående situasjonsbilde av reformen. Det er ikke grunn til å ikke tro ordføreren på situasjonsbeskrivelsen. Da er Nittedal en av kommunene som definitivt trenger å få oppmerksomhet av politiets øverste ledelse, slik at de kan få de nødvendige polititjenestene og tilstrekkelig beredskap.
Arne Guddal- politimannen som tar pause fra politiet
Arne Guddal kom med flere interessant innspill om politireformen, men bildet er neppe så svart som det han beskrev. Og hvorfor opptrådte han i uniform i en slik sammenheng? Mediene og myndighetene undervurderte politikonflikten som pågikk i 2008, og som ble avsluttet i begynnelsen av juli 2009. Opinionen og mediene snudde da politifolk demonstrerte i uniform i Oslos gater i mars 2009. De finnes fremdeles noen som husker krigen eller som kjenner til hvordan politiet ble brukt av okkupantene under krigen. Gitt det historiske bakteppet er det viktig å understreke at politiet ikke skal være politisk. Når Arne Guddal forteller om sin misnøye samtidig som han understreker at han søker permisjon på grunn av misnøye med situasjonen i politiet er dette en politisk handling. Da er det feil å bære politiets uniform. Politidirektør Benedicte Bjørnland sa hun bare hadde hørt godt om Arne Guddal. Som en flink fagperson.
Resultater av Nærpolitireformen
I dag har vi stadig mer kunnskap om organisasjoner. Nye kull med organisasjonsvitere utdannes fra universiteter og høgskoler. Likevel har vi kommet så altfor kort i den faktiske praktiseringen av organisasjonsutviklingen, noe en politireform vitterlig er. Benedicte Bjørnland sa politireformen kom etter et nasjonalt traume – 22.juli, og at mange gikk inn i reformarbeidet med stort alvor. Hun fremhevet tre resultater:
- Bedre utstyr
- Bedre trening
- Mer mannskap
Noe av den viktigste kritikken etter 22. juli var at operasjonssentralene ikke fungerte godt nok. I dag er dette problemet løst. Det finnes ikke lenger enmannsbetjente sentraler, sa politidirektøren. Hun sa at operasjonssentralene nå er samlet. Hun viste også til at det nå er tre splitter nye politihelikoptre med løftekapasitet, samt at man arbeider med et nytt beredskapssenter. «Dette er penger man ikke ser», sa politidirektør Bjørnland. Hun ønsker å få justisministeren med på å ta en fot i bakken mht. politireformen. Selv om Bjørnland ser at det er mange gode resultater, ser hun også at det er forbedringspunkter. Hun fortalte også at det nå er 25 utviklingsprosjekter i politiet, noe som etter hennes mening er for mye.
Norske kommuner har ulike utfordringer
Det var artig å høre at ordføreren i Lindesnes, som gikk mot «hylekoret». Janne F. Kristoffersen(H) beskriv en idyll, der politifolk sågar leste eventyr for barn. Jeg betviler ikke ordførerens virkelighetsbeskrivelse. Det kan gjerne fungere i Lindesnes, selv om det ikke fungerer godt nok i andre kommuner. Samtidig må en ikke glemme at det er en langt større befolkningskonsentrasjon i kommunene rundt Oslo.
Mål og retorikk
Lene Vågslid som representerer Ap i justiskomiteen på Stortinget nektet seg lite i karakteristikkene av situasjonen etter politireformen. Hun mente at man er ført bak «ljoset» av 7 justisministre. Det er som å få grønnsaker og saus på restaurant, men ikke hele måltidet. Da betaler man ikke sa Vågslid. Selv om Vågslid har kunnskap om politiet er det noe useriøst å karakterisere situasjonen som at det «brinn på dass». For selv om det sikkert er mye som kan bli bedre i politiet er det fullstendig feil å si at det brenner på «dass». Det blir lavmål som debattform. Det er ikke det politiet trenger nå. Slik sett var justisminister Jøran Kallmyr en positiv overraskelse. Jeg trodde egenetlig justissektoren mistet sin beste minister med Tor Mikkel Waras triste avgang. Men det gjorde de kanskje ikke. Jøran Kallmyr var en faglig oppdatert og opplagt justisminister på arrangementet på Strand Café. Han lovet neppe mer enn han vil holde da han varslet en stortingsmelding om reformen. Samt justeringer av det som ikke fungerer godt nok. Tør vi ta ham på ordet – den hittil siste i rekken av justisministre fra Fremskrittspartiet?
Åse Thomassen
Vestre Aker Posten
vestreakeroslo 