22.juli 2011 ble også et vitnemål om et land som ikke tok sikkerhet tilstrekkelig alvorlig. Det var et vitnemål om en by som ikke tok sikkerhet tilstrekkelig alvorlig. Seks år etterpå ser vi at tanken på sikkerhet og beredskap går til den motsatte ytterlighet. Betongblokkene som er satt ut i og rundt Karl Johan er store og stygge. Selv om de kun er midlertidige går det ikke an. Dette er landets paradegate. Det er ikke en militær skanse i en by i unntakstilstand, skjønt kloakkrørene bringer tankene til tiden da Norge var besatt i 1940-1945, samt andre krigssoner i verden.
Siden 1945 har generasjoner sette med skrekk og vemmelse på et Karl Johan som var besatt under okkupasjonen fra 1940-1945. Etterkrigsgenerasjonene har sett fotografier av soldater som dengang marsjerte i landets viktigste paradegate. Den gang var vi besatt av tyskerne. Av et nazifisert Tyskland. Nå er vi ufri på grunn av trusselen fra ekstremister innen islam. Vi bør tenke beredskap og sikkerhet, men det bør også være lov å tenke med hodet også.
Vår beredskap mot terror burde ikke føre til at Karl Johan ligner på en slagmark. Hva tenker de som har iverksatt disse tiltakene med? Den estetiske sansen synes fullstendig frakoplet.
vestreakeroslo 
SÅ enig i dette innlegget!!! Det er faktisk utrolig at en offentlig etat med ansvar for byen vår kan tillate seg en så skremmende elendig løsning. Tidsproblem kan umulig anses som brukbar unskyldning, for enhver designer kunne på kort tid tegnet noe annet som lot seg lage på kort tid av en av byen/landets flinke bedrifter. Selv blomstene de har pjåtet opp i disse rørene er skjemmende så puslet som de er. Det eneste nesten «imponerende» er at de fikk fatt i så mange like kloakkrør…..
LikerLiker
Tragisk er ordet. Godt formulert av deg Elin. Og at du tillater deg å bruke et levende språk, uten språklig mugg fra triste kontorer. Bra!
LikerLiker