I 2015 ble aktuelle politikere intervjuet på Bogstad gård. I går ble en av ledelsesfaget mange praktikere intervjuet på Bogstad gård, skjønt praktiker. Knut Wollebæk har også skrevet flere lærebøker. Det er i anledning hans bok om ledelsesfagets historie vi har invitert ham til et intervju på Bogstad gård.
Ledelsesfaget er et ungt fag. Det er knapt 100 år siden den første forskningen om organisering ledelse. Knut Wollebæk som har vært en viktig foreleser og fagutvikler på Handelshøyskolen BI, NAF(forløperen til NHO) og som lederutvikler i ulike sammenhenger vet absolutt hva han snakker om. Han mener det er viktig at man ser ledelsesfaget innenfor en historisk ramme. Han ser også viktigheten av at vi ser på organisasjon og ledelse innen rammen av historie. Det handler om sammenhengen faget er blitt utviklet i, og hva som preger oss.
Makt og fortrøstning
Det er en atypisk tittel for en bok om ledelse. Det var derfor naturlig å spørre om hvorfor boken har tittelen «Makt og fortrøstning». Wollebæk går helt tilbake til førmiddelalder for å forklare hvorfor. Han mener ledelse både handler om ledelse og følgeres behov for å ha ledere. Han peker på hvordan Odin ble gud etter sin død. Og hvordan Olav den hellige ble helgen etter døden. I følge Wollebæk hadde følgerne behov for to ting:
Makt og forstrøstning
For følgerne er det viktig at det er noen som bryr seg, fortsetter Wollebæk. Følgerne til Odin og Olav den hellige synliggjorde hva de to lederne betydde. Deretter trekker Wollebæk linjene opp til vår tid.
Det er vanskelig å sitte på Bogstad gård uten å bli påvirket av historiens nærvær. Knut Wollebæk forteller at det var Wedel Jarlsberg som laget landets første statsbudsjett i 1814. Wollebæk mente at historikerne lenge reduserte Wedel Jarlsbergs historiske betydning, men at Wedel Jarlsberg nå har fått den plassen han fortjener i historien.
Ledelse i en internasjonal sammenheng
Wollebæk skulle ønske at flere ledere drar til utlandet. Han mener at utenlandsopphold kan gjøre oss mer bevisst vår kulturelle målestokk. Han tenker da både på ledelse generelt, men også vår tause kunnskap. Han mener at vi gjerne kan bli mer bevisst vårt forhold til korrupsjon. Han viser til saker der norske selskap har vært involvert i korrupsjon i utlandet. Han mener at norske ledere ikke er mentalt forberedt på korrupsjon i andre land. «Hva betyr det at korrupsjon ikke har vært noe av betydning i Norge siden førmiddelalderen», spør Wollebæk retorisk.
Betydningen av historisk kunnskap
Knut Wollebæk synes historiske kunnskaper er viktig innen ledelsesfaget. Han mener at historisk innsikt kan hindre at ledere gjør de samme feilene som er gjort tidligere. For det er jo en kjennsgjerning at feilene som ble gjort i dag gjøres i dag. Han mener utdanning av ledelse lett kan bli en «pølsefabrikk» dersom man ikke har innsikt i ledelsens historie. De samme fallgrubene kan være der i dag som tidligere. Derfor er et historisk perspektiv nødvendig mener Wollebæk.
Han mener også at betydningen av historie kan gjøre ledere bedre i stand til å møte ulike kulturer på en bedre måte. Wollebæk sier at ledere møter kulturproblemer i «bøtter og spann». Wollebæk begrunner viktigheten av et historisk perspektiv med at man da kan unngå:
- Faglig historieløshet
- Kulturell historieløshet
- Etisk historieløshet
Taus kunnskap
I møte med knut Wollebæk er det lett å se at Sareptas krukke også kan handle om kunnskap. Når Knut Wollebæk snakker om taus kunnskap trekker han historiske linjer som kan gi mange innfallsvinkler til hvorfor nordmenn er som vi er. Hvorfor ledere handler som ledere gjør, uten at han da snakker om lederes handlinger i flertall. Han påpeker derimot fenomener som har betydning for vår tause kunnskapen, den kunnskapen som den enkelte ikke kan gjøre rede for på stående fot, men som vil prege mye av det vi gjør enten det handler om menneskers liv eller utøvelse av ledelse.
Wollebæk mener at det ikke er lenge siden vi ble en selvstendig nasjon, og at dette preger oss. Han viser også til at vi var et bonde- og fiskersamfunn helt til etter første verdenskrig. Først etter første verdenskrig fikk man forståelse for aksjer i Norge. Wollebæk mener at vi ofte blir tatt på senga fordi vi ikke forstår den tause kunnskapen.
Fått stor tro på grasroten i helsevesenet
Siden det er flere år siden jeg sist møtte Knut Wollebæk var jeg nesten forbauset over hvor pigg han så ut. Selv om han nå er en av landets spreke søttiåringer, var han ikke det for bare få år siden. Da førte en sykdom til lammelse, slik at han måtte lære å gå på nytt. Under rehabilitering ble han imponert over hvordan det ble jobbet med den enkelte pasient. Da en fra personalet på rehabiliteringsinstitusjonen spurte hvilket mål han hadde for oppholdet hadde Wollebæk svart at han ville bli så bra at han kunne spille gitar for de andre pasientene. Wollebæk ble også så bra at han kunne holde hele tre visekvelder med de øvrige pasientene. Han bekrefter det mange vet, og som forskning bekrefter, de som har vært i kontakt med helsevesenet er svært fornøyd. Wollebæk går nesten, men bare neste, tom for ord i sin hylles av personalet han møtte på grasroten da han var syk.
Fortsatt i sving med formidling
Knut Wollebæk brenner fortsatt for ledelsesfaget. Selv om han har nådd en alder da mange har pensjonert seg holder han fortsatt foredrag. Egentlig kunne han tatt det med ro etter et langt liv med undervisning og lederutvikling, men hvem kan stoppe en mann som nettopp har gitt ut en bok?
vestreakeroslo 