Et halvt år med Raymond Johansens byråd

Raymond Johansen entret byrådskontorene 21.oktober i fjor. Det er derfor et halvt år siden i denne uken. Hvordan er det halve året blitt for Oslo? Ser befolkningen noen forskjeller de verdsetter?

1926819_10152474956565281_1200167971820998263_n
Voksenjordet. Foto: Johannes Kaasa

En styringsglad Raymond Johansen

Der den tidligere byrådslederen var mye av en går eminense, har Raymond Johansen struttet av styringsglede siden valgresultatet ble kjent i valgnatten i 2015. Det er umulig å måle politiske seire et halvt år inn i en fireårsperiode. Det er likevel mulig å kommentere noen av tendensene som er synlig i byrådets politikk.

Allerede byrådserklæringen 21.10.15 fikk politikerne i vestlige bydeler å rasle med sablene. Hvordan befolkning i Vestre Aker oppfattet byrådsskiftet var derimot vanskelig å vite. Sentrale politikere i Høyre mente det var en forfordeling av ressurser mellom øst og vest i byen. At det nye byrådet også glemte satsingen på Vinderenkrysset er i den sammenhengen ikke en uviktig detalj.

Asylmottaket som ikke kom på Voksenjordet

BU – medlem Inger- Marie Ytterhorn (Frp) skrev et debattinnlegg i Vestre Aker Posten om planene om asylmottak på Voksenjordet. Det ble fulgt opp av 2 sider i Dagens Næringsliv. Deretter fulgte leder i BU, Lars Asbjørn Hanssen(H) opp.

At et asylmottak skulle plasseres på Voksenjordet virket lite gjennomtenkt. Noe UDI heller aldri hadde satset på. Hele prosessen virket forhastet fra det nye byrådet. Det ble da også full retrett etter få uker. De viktigste politikerne i den prosessen var utvilsomt Inger Marie Ytterhorn og Lars Asbjørn Hanssen. Sistnevnte brukte mye tid på dialog med UDI og Oslo Kommune

Symbolsakene til Miljøpartiet De Grønne og SV

Det er vanskelig å få øye på Arbeiderpartiets politiske stemme i det nye byrådet. Raymond Johansen er tydelig tilstede, og det er sikkert langt flere som gjenkjenner ham enn forgjengeren, Stian Berger Røsland. Det som derimot er et åpent spørsmål er hvor mye politikk som Johansen vil klare å levere som har Arbeiderpartiets utvetydige merkelapp. Til nå har sakene til Miljøpartiet de Grønne dominert. Det har handlet om reduksjon av bilbruk og økte parkeringsavgifter.

SV har fått gjennomslag for sin fanesak om rekommunalisering av sykehjem. Deler av medlemsmassen i AP vil nok nikke anerkjennende til en rekommunalisering av sykehjem i Oslo. Det virker likevel mest som en symbolsak der SV har fått sette sitt utvetydige stempel på byrådets politikk. At de aktuelle sykehjemmene drives godt i dag synes underordnet prinsippet om at sykehjem skal drives av det offentlige. Rommet for pragmatiske løsninger synes lik null.

Arbeiderpartiet og byrådet i Oslo

For Arbeiderpartiet var det viktig å vinne Oslo tilbake. Det ble ingen utvetydig seier for AP. Faktisk en liten tilbakegang fra 2011.Det var derfor egentlig ikke en valgseier, men ga en mulighet for styring gjennom koalisjon med andre partier. SV har forhandlet seg til en sentral posisjon og ordføreren. Miljøpartiet de Grønne har fått fronte sine merkesaker og har to byråder.

Etter et halvt år fremstår AP som utydelig i byrådet. Hva er egentlig Arbeiderpartiets politikk? Det vil bli en utfordring i årene som kommer. Hva det kan bidra til for innbyggere i Vestre Aker er derimot et åpent spørsmål. Vestre Aker var ikke en bydel det nye byrådet favoriserte i byrådserklæringen. I Vestre Aker er behovene størst innen samferdsel. Det handler om Vinderen krysset, Gulleråsen stasjon og Røa- tunnelen.

Mange er bekymret for en rekommunalisering av Hovseterhjemmet. Det er i dag en institusjon som fungerer meget bra med den private driveren Unicare. For det nye byrådet er ikke det nok. Her må god drift vike for at SV skal kunne innkassere ideologiske seire om rekommunalisering av sykehjem.

Raymond Johansen- hva nå?

For Ap var det både en faktisk og symbolsk seier å vinne tilbake byrådsmakt i Oslo. Mye tyder på at styringsviljen var så stor at Miljøpartiet de Grønne og SV har fått for mye makt. Hva som er Arbeiderpartiets politikk gjenstår derfor å se. Per i dag er det vanskelig å se et stempel av Arbeiderpartiet i det nye byrådets politikk.

Hvis byrådet lykkes kan det gi drahjelp til AP og statsministerkandidat Gahr Støre i 2017. Slik det ser ut nå kan det tyde på at Oslo ikke blir det sparesset mange hadde håpet at det skulle bli. Det er enda tre og et halvt år igjen til neste kommunevalg. Det er tid for mye politikk innen 2019.

Oslo som politisk utstillingsvindu i 2017

Neste høst er det stortingsvalg. Det spørs om det da vil være en fordel med et byråd som er dominert av utspillene til Miljøpartiet de Grønne. Det er tross alt et parti få stemmer på i Oslo og på landsbasis. Det kan skremme bort flytvelgerne for AP. Dette vet selvsagt Raymond Johansen godt, men hvordan han skal løse den utfordringen med Miljøpartiet de Grønne på vippen gjenstår å se. Til nå har han latt Miljøpartiet De Grønne vifte med nøkkelklippet til Rådhuset. Om det fortsetter vil Raymond Johansen neppe bli morgendagens stjerne på Youngstorget.

den031015broenbogstadgaard
Der broen i parken på Bogstad gård symboliserer harmoni synes det å være en splittelse mellom øst og vest i byrådets politikk
Reklamer

5 kommentarer om “Et halvt år med Raymond Johansens byråd

  1. Klart han er mer kjent enn forrige byrådsleder, men på grunn av hva??? En tilnærmet herostratisk berømmelse som medfører gapskratt og sammenligninger med «Jeppe på Bjerget» og «Keiserens nye klær», kan da umulig være noe å trakte etter hvis man ønsker å fremstå som en seriøs politiker?

    Liker

    1. Humoren rundt Raymond Johansen er en studie verdt. Arbeiderpartiet prediker likhet, men Raymond Johansen klarer ikke å leve opp til det. Einar Gerhardsen virket naturlig, men han øvet seg på hvordan han talte. Om Raymond Johansen har rådgivere bør han muligens bytte dem ut. Han vinner ikke Oslo på denne måten – kan det virke som så langt.

      Liker

      1. Kanskje er han som Svenske Konungen, for han hører ikke på rådgiverne sine da han alltid vet best selv…. Han har i sine siste mediaoppslag, bl.a. i tv-opptaket med «felles middagslaging med fotball på tv-en hjemme hos min sønn i vår gamle leilighet» fått fremhevet at han er jo en gammel mann på over 50, att på til fra Grorud dalen og er sølle rørlegger i bånn, så han er helt fremmed for beskrivelsene som jålebukk, president, keiser osv. osv. Poltisk er jeg derfor ikke imponert, og minnes derfor også hans forrige rolle i byrådet da han ba «folk måke sjæl», men synes samtidig at han virker som en likandes kar når han står på talerstolen i bystyret, nærmere kontakt har jeg nemlig ikke hatt med han.

        Liker

      2. Raymond Johansen kan være fenomenalt bra på talerstolen, men rollen som byrådsleder har han nok ikke enda helt funnet formelen til. Før valget i 2005 unnskyldte Kristin Halvorsen seg med at hun hadde tatt for mye tran når hun sa noe som ble tilbakevist av andre. For Raymond Johansen gjelder det å finne en form som ikke er i strid med det egalitære Norge. Der kan det synes som om han trenger en pianostemmer. Vi er jo landet der landets rikeste inntil nylig gjorde et poeng av at de spiste matpakke på jobben.

        Liker

      3. Han må i hvert fall få stemt det så han ikke nok en gang fremstår som 1. kandidaten til Komiprisen. Tenk om noen skulle finne på å gi en slik til han med akkompangnement av trompeter og basuner……

        Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s