Et halvt år med Raymond Johansens byråd

Raymond Johansen entret byrådskontorene 21.oktober i fjor. Det er derfor et halvt år siden i denne uken. Hvordan er det halve året blitt for Oslo? Ser befolkningen noen forskjeller de verdsetter?

En styringsglad Raymond Johansen

Der den tidligere byrådslederen var mye av en går eminense, har Raymond Johansen struttet av styringsglede siden valgresultatet ble kjent i valgnatten i 2015. Det er umulig å måle politiske seire et halvt år inn i en fireårsperiode. Det er likevel mulig å kommentere noen av tendensene som er synlig i byrådets politikk.

Allerede byrådserklæringen 21.10.15 fikk politikerne i vestlige bydeler å rasle med sablene. Hvordan befolkning i Vestre Aker oppfattet byrådsskiftet var derimot vanskelig å vite. Sentrale politikere i Høyre mente det var en forfordeling av ressurser mellom øst og vest i byen. At det nye byrådet også glemte satsingen på Vinderenkrysset er i den sammenhengen ikke en uviktig detalj.

Asylmottaket som ikke kom på Voksenjordet

BU – medlem Inger- Marie Ytterhorn (Frp) skrev et debattinnlegg i Vestre Aker Posten om planene om asylmottak på Voksenjordet. Det ble fulgt opp av 2 sider i Dagens Næringsliv. Deretter fulgte leder i BU, Lars Asbjørn Hanssen(H) opp.

At et asylmottak skulle plasseres på Voksenjordet virket lite gjennomtenkt. Noe UDI heller aldri hadde satset på. Hele prosessen virket forhastet fra det nye byrådet. Det ble da også full retrett etter få uker. De viktigste politikerne i den prosessen var utvilsomt Inger Marie Ytterhorn og Lars Asbjørn Hanssen. Sistnevnte brukte mye tid på dialog med UDI og Oslo Kommune

Symbolsakene til Miljøpartiet De Grønne og SV

Det er vanskelig å få øye på Arbeiderpartiets politiske stemme i det nye byrådet. Raymond Johansen er tydelig tilstede, og det er sikkert langt flere som gjenkjenner ham enn forgjengeren, Stian Berger Røsland. Det som derimot er et åpent spørsmål er hvor mye politikk som Johansen vil klare å levere som har Arbeiderpartiets utvetydige merkelapp. Til nå har sakene til Miljøpartiet de Grønne dominert. Det har handlet om reduksjon av bilbruk og økte parkeringsavgifter.

SV har fått gjennomslag for sin fanesak om rekommunalisering av sykehjem. Deler av medlemsmassen i AP vil nok nikke anerkjennende til en rekommunalisering av sykehjem i Oslo. Det virker likevel mest som en symbolsak der SV har fått sette sitt utvetydige stempel på byrådets politikk. At de aktuelle sykehjemmene drives godt i dag synes underordnet prinsippet om at sykehjem skal drives av det offentlige. Rommet for pragmatiske løsninger synes lik null.

Arbeiderpartiet og byrådet i Oslo

For Arbeiderpartiet var det viktig å vinne Oslo tilbake. Det ble ingen utvetydig seier for AP. Faktisk en liten tilbakegang fra 2011.Det var derfor egentlig ikke en valgseier, men ga en mulighet for styring gjennom koalisjon med andre partier. SV har forhandlet seg til en sentral posisjon og ordføreren. Miljøpartiet de Grønne har fått fronte sine merkesaker og har to byråder.

Etter et halvt år fremstår AP som utydelig i byrådet. Hva er egentlig Arbeiderpartiets politikk? Det vil bli en utfordring i årene som kommer. Hva det kan bidra til for innbyggere i Vestre Aker er derimot et åpent spørsmål. Vestre Aker var ikke en bydel det nye byrådet favoriserte i byrådserklæringen. I Vestre Aker er behovene størst innen samferdsel. Det handler om Vinderen krysset, Gulleråsen stasjon og Røa- tunnelen.

Mange er bekymret for en rekommunalisering av Hovseterhjemmet. Det er i dag en institusjon som fungerer meget bra med den private driveren Unicare. For det nye byrådet er ikke det nok. Her må god drift vike for at SV skal kunne innkassere ideologiske seire om rekommunalisering av sykehjem.

Raymond Johansen- hva nå?

For Ap var det både en faktisk og symbolsk seier å vinne tilbake byrådsmakt i Oslo. Mye tyder på at styringsviljen var så stor at Miljøpartiet de Grønne og SV har fått for mye makt. Hva som er Arbeiderpartiets politikk gjenstår derfor å se. Per i dag er det vanskelig å se et stempel av Arbeiderpartiet i det nye byrådets politikk.

Hvis byrådet lykkes kan det gi drahjelp til AP og statsministerkandidat Gahr Støre i 2017. Slik det ser ut nå kan det tyde på at Oslo ikke blir det sparesset mange hadde håpet at det skulle bli. Det er enda tre og et halvt år igjen til neste kommunevalg. Det er tid for mye politikk innen 2019.

Oslo som politisk utstillingsvindu i 2017

Neste høst er det stortingsvalg. Det spørs om det da vil være en fordel med et byråd som er dominert av utspillene til Miljøpartiet de Grønne. Det er tross alt et parti få stemmer på i Oslo og på landsbasis. Det kan skremme bort flytvelgerne for AP. Dette vet selvsagt Raymond Johansen godt, men hvordan han skal løse den utfordringen med Miljøpartiet de Grønne på vippen gjenstår å se. Til nå har han latt Miljøpartiet De Grønne vifte med nøkkelklippet til Rådhuset. Om det fortsetter vil Raymond Johansen neppe bli morgendagens stjerne på Youngstorget.