Italia er et stadig mer populært land. Nordmenns forhold til Italia handler ofte om turistens forhold til et annet land. Kunnskapen og interessen for Italia øker. Med Elisabetta Cassina Wolffs ferske bok om italiensk historie kan vi også få kjennskap til historien til landet som fascinerer så mange.
Det er et ordtak som sier at Rom ikke ble bygd på en dag. Det kan man sannelig si om Italia også. Italia har en sammensatt, kompleks og interessant historie. Men først noen ord om forfatteren.
Hva er det som fikk deg til Norge?
«En mann. Jeg traff ham i Bergen. På et ungdomsherberge. Et ungdomsherberge med utsikt over hele Bergen», utdyper hun. Hun var 19 år og kom til Norge for første gang. Med ryggsekk. «Det hele var en rekke tilfeldigheter som gjorde at jeg holdt kontakt med ham som senere ble min ektemann» forteller Cassina Wolff.
Hun tok utdannelsen ved universitetet i Torino. Hovedemnet var europeisk politisk filosofi og historie. Et Erasmus-stipend gjorde det mulig for henne å komme til Norge for å jobbe med en hovedfagsoppgave om det norske sosialdemokratiet fra 1945-1965.
Hun flyttet til Norge i 1993 og giftet seg i 1994. Valget om å flytte til Norge var påvirket av utdanningsbakgrunnen, kjærlighet og mulighetene hun fikk i Norge. Cassina Wolff mener at hun fikk muligheter som var helt unike for hennes generasjon av innvandrere. Flere av italienerne som kom til Norge i 1990- årene var ettertraktet arbeidskraft enten det handlet om høyere utdannelse eller arbeid på restaurant. Hun ser at mange italienere i dag ikke møter den samme imøtekommenhet hun ble møtt med. Som leder av komiteen for italienere i Norge og Island er hun italienernes fremste tillitsvalgte i disse to land. Hun er derfor lite opptatt av å trekke stigen opp etter seg. Hun ønsker det beste for dagens generasjon av italienere som kommer til Norge.
Elisabetta Cassina Wolff bor i dag med familien på Lysaker.
Hva var din motivasjon for å skrive boken?
«Gjennom årene har jeg bygd opp en faglig kompetanse om Italias historie og politikk. I Norge har jeg fått anledning til å dyrke min interesse for dette feltet, ikke minst gjennom en Ph.D. Min motivasjon var rett og slett å dele denne kompetanse med flest mulig.»
I forkant og etterkant av folkeavstemmingen i 1994, var det i Norge stort behov for forskere med kompetanse i europeiske nasjonalstater samt europeisk historie og politikk. «Da jeg begynte på Europa-programmet var det naturlig at jeg skulle arbeide med et prosjekt om Italia. Samtidig begynte jeg som timelærer ved Universitetet i Oslo».
Cassina Wolff tilføyer at to personer i Norge har vært en stor inspirasjonskilde og støtte for henne. Den ene var Jon Bingen, daværende leder for think tanken Europa-programmet, den andre var professor i historie Ottar Dahl. «Begge har påvirket mine faglige valg», sier hun.
«Størstedelen av boken er blitt skrevet på min fritid. Ved siden av full jobb har det vært krevende. Det har likevel vært et viktig arbeid for meg.»
Hva vil du fremheve som spesielt interessant ved boken?
Elisabetta Cassina Wolf mener at boken kan leses etappevis, eller kun som enkeltstående kapitler. Hun fremhever bokens inndeling som gjør det mulig å velge et tema av gangen. Hun mener at kunsthistorikere kan utvide sin forståelse for den økonomiske og politiske bakgrunnen for renessansen. For den som er interessert i samlingen av Italia mener hun kapittel 4 kan være særlig interessant. Det omhandler årene fra 1796 til 1861. Hun fremhever også kapittel 7. Hun mener krigsårene er viktige for å forstå dagens italienske republikk.
Det er mange tolkninger rundt den italienske fascismen. Elisabetta Cassina Wolff sier at hennes kapitel om fascismen mellom 1915 og 1939 kan gi innblikk i Mussolinis diktatur.
Italia et land i utvikling
Cassina Wolff gir interessante perspektiver på Italia i går og i dag. Selv om Norge og Italia begge er unge stater mener hun at forholdet mellom nasjon og stat har vært mye mer konfliktfylt i Italia enn i Norge, noe som gjør at landets identitet på mange måter fortsatt er i utvikling. Hun viser til tilstedeværelse av regionale maktsentre som for eksempel den venetianske republikken, som var en territorielt velfungerende og selvstendig stat som overlevde frem til Napoleonskrigene. Å være fra Veneto skapte og fortsatt skaper en identitet samtidig som den samme personen også er italiener.
Italia hadde en sterk motstandsbevegelse under andre verdenskrig
I Norge er det kjent hvilken betydning Mussolini og fascismen hadde før og under annen verdenskrig. I bokens siste kapittel fortelles den mindre kjente historien om den italienske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Motstandsbevegelsen vokste særlig sterkt under den tyske okkupasjonen fra 1943. Den ble blant de største i Europa, ifølge Cassina Wolff. Italienerne reddet også flertallet av jødene fra deportasjon. Av 40 000 italienske jøder var det ca. 7000 som tyskerne deporterte til konsentrasjonsleirene, en betydelig lavere prosent enn i andre land i Europa.
En bok for den som vil vite mer om Italia
Det er en stor interesse for Italia. Bak den italienske skjønnheten og kulturen finnes det en historie som kan være viktig for å forstå Italia og det italienske. Som nordmenn kommer vi neppe til bunns i Italias politiske historie. Cassina Wolff har brukt 20 år på å studere Italias politiske historie. Det aner meg at hun knapt er kommet halvveis i dette viktige kunnskapsprosjektet. I «Italias politiske historie» kan vi alle få noen aksjer i Cassina Wolffs imponerende bank av kunnskap.
Åse Thomassen
Vestre Aker Posten
vestreakeroslo 