Kafé Grevinnen og oss på Bogstad gård

Bogstad gård er en fantastisk institusjon i bydel Vestre Aker. Vi er heldige som har den i vår bydel. Selv liker jeg et besøk på kafé Grevinnen. Det er et vakkert sted, det er et hyggelig sted. På søndager er det ofte i overkant travelt. Popularitet har også en pris. Med nytt tiltak i kafeen blir det travlere enn nødvendig.

Lesere av Vestre Aker Posten er neppe like opptatt av kafeer som meg. Samtidig sier kafeer mye direkte og indirekte om måten man tenker på i samfunnet. Den som har gått mellom bordene på Baker Hansen har kanskje fått meg seg at det er svært begrenset plass mellom bordene. En feil mange amatører gjør når de starter kaffebar er at de ikke tenker på inntjeningen. De som lykkes må tenke på fortjeneste per kunde selv om det selvsagt ikke skal være en holdning som en regnemaskin i møte mellom servicemedarbeider og kunder.

Kafé Grevinnen er kultur og lokalkultur

Det er et privilegium å kunne gå på en kafé som Grevinnen på Bogstad gård. At kafeen lykkes er også viktig for en kulturinstitusjon som har klart seg med beskjeden offentlig støtte. Satt på spissen kan en vaffel med syltetøy og rømme bidra til å dekke uforutsette utgifter som et rør som går lekk eller andre ting om kan skje i et historisk bygg som Bogstad gård. Bogstad gård er tilgjengelig for allmennheten, men det er takket være god drift og gaver at det går rundt.

Inntjening versus lokal kultur

Jeg vil tro at jeg ikke er alene om å føle tilhørighet og ansvar i forhold til Bogstad gård. Det innebærer at man gjerne hjelper til når behovet er der. Tidligere kunne det også handle om å rydde bordet dersom det ikke var ryddet før man kom. Det var også forventninger om at gjestene ryddet etter seg, noe de fleste lokale gjestene ikke protesterte på.

I går var det kaotisk da jeg kom på kafé Grevinnen. Klokken var kvart over 3. Altså 45 minutter før stengetid. Om det var mer eller mindre kaotisk enn på andre travle dager skal jeg ikke si, men en faktor kan ha bidratt til at mye var litt på halv tolv. Det var satt et bord der det tidligere var en tralle hvor man kunne sette fra seg servise etter besøk i kafeen. Det ligger muligens en kalkyle bak et ekstra bord, men den kalkylen kan ikke hatt en formel der kundelojalitet og lokal kultur var en del av formelen. For hvordan kunne den lojale gjest rydde etter seg nå?

Det regnearket ikke kan måle

De unge servicemedarbeiderne hadde det travelt på grunn av mange gjester, men også fordi de måtte rydde i tillegg. Gjestenes rydding var vel innarbeidet blant gjestene på Bogstad gård tidligere. Et ekstra bord kan kanskje på papiret være smart, men hva da med kulturen for rydding som da blir avviklet som en del av kundenes vane når de er på kafé Grevinnen?

Bogstad gård er et fantastisk sted. Det er et privilegium å kunne gå dit hverdag som helg. Men hvorfor gi mer jobb til ansatte for å få plass til et bord? Det er nok ikke alt som kommer inn i et regneark. Som bydelens kjærlighet til Bogstad gård og kafé Grevinnen. Å rydde etter seg – og noen ganger etter andre- er den naturligste ting av denne verden. Så hvorfor endre dette for et bord?

Åse Thomassen

Vestre Aker Posten