Hva vet vi egentlig om sentrale institusjoners historie? Eller detaljer ved sentrale institusjoners historie?Grunnlovsjubileet i 2014 ga mye kunnskap og innsikt om 1814. I dag var det stortingsløvenes tid for en liten feiring.
Stortingsløvene fyller 150 år. Flott at de ble feiret, men det hadde kanskje fortjent en enda større feiring. Arrangementet i dag var fint med flere aktiviteter for barn. Det var lett å se at barna som tegnet i det ene teltet koste seg.
Gudbrand i lia
Per Jostein Aarsand fortalte den fascinerende historien om Gudbrand i lia i huset som kunstneren Marianne Heske har installert foran Stortinget. Aarsand er en usedvanlig dyktig forteller. Det var lett å leve seg inn i skjebnen til Gudbrand Mørstad som var en av dem som hugget ut Stortingsløvene. Stortingsløvene ble tegnet av Christopher Borch.
Christoffer Borch var en sosialt engasjert kunstner. Derfor lærte han opp fangene på Akershus Festning i tegning ved siden av sitt yrke som kunstner. I den sammenhengen kom han over arbeidene til Gudbrand Mørstad som da avtjente livstidsdom på Akershus Festning.
Benådet i 1873
Gudbrand i lia – som han ofte ble kalt- ble benådet og kunne da flytte hjem til konen Ingeborg og sønnen på Grünerløkka. Han hadde tidligere fått avslag på benådning 3 ganger. I 1873 ble han benådet for sine tjenester for den norske nasjonalforsamlingen, det vi i dag kjenner som Stortinget.
Da Ingeborg døde giftet han seg på ny. Han reiste siden til Amerika med familien. Den andre fangen som var med på å hugge ut stortingsløvene er ukjent.
Dypt symbolsk?
Det er tankevekkende at stortingsløvene er hugget ut av to fanger på Akershus festning.I dag er de symbolet på det bestandige – den solide statsmakten. For 150 år siden satt to fanger på Akershus og hugget ut stortingsløvene etter tegninger av Christoffer Borch. Det ville neppe skjedd i dag. Løvene har uansett på en solid plass i vår bevissthet om den norske stat og Stortinget. For barna ble det en fin feiring i dag, men flere kunne gjerne tatt del i feiringen.
vestreakeroslo 