Johannes Kaasa har viet hele sitt liv til matematikk. Han har også vært med på spillutvikling på områder der hans kunnskap om naturvitenskaplige emner har vært nyttige. I denne sammenheng er vi mest opptatt av Kaasa som matematiker og hans syn på matematikk.
Kaasa er utdannet matematiker fra universitetet i Oslo. I mange år jobbet han med forskning. Han sluttet på Sintef for å begynne med utvikling av kommersielle spill som kan gi trening i realistiske situasjoner innen områder som kirurgi og samfunnssikkerhet.
I dag jobber Kaasa med utvikling av ulike spill som er interessante for næringslivet. Samtidig har han begynt å undervise unge mennesker i matematikk på House of Math.
Matematikk og holdninger
Johannes Kaasa gir mange interessante perspektiver på faget matematikk. Han mener det i stor grad handler om holdninger..»Folk sier de er dårlige i matte istedenfor å jobbe med det», sier Kaasa. Jeg vil tro mange kjenner igjen den formuleringen. Istedenfor å jobbe for å bli bedre i matematikk sier folk at læreren er dårlig eller at læreboken er dårlig. I følge Kaasa handler det mest av alt om at eleven må gjøre en innsats selv.
Kaasa mener at matematikk handler om at man jobber med det. Han mener det er fullstendig feil å si at man enten kan eller ikke kan matte. Han sier også at det er en feil myte at matte er et guttefag. Han viser til Italia som har mange kvinnelige matematikere.
Mattespill
Kaasa har tidligere utviklet mattespill. Han er opptatt av ulike veier til matte, ulike metoder for å skape interesse for matematikk. Han mener at spill også kan bidra til økt interesse for matte hos gutter.
Han mener mattespill ikke bare handler om å lære matematikk som fag. Det kan også bidra til å skape en oversikt over matematikk. Han viser til at matematikk har en forhistorie og er en del av verdenshistorien.
Røttene til trigonometri
Johannes Kaasa forteller at trigonometrien oppstod i Egypt og Babylon. Den oppstod på grunn av behovet for å måle åkrene. Når Nilen gikk over sine bredder ble gjerdestolpene ofte skylt bort. Derfor måtte de måle opp på nytt. Trigonometrien oppstod da de målte vinkler for å fastsette størrelsen på åkrene. Når Kaasa forteller slår det meg at han har rett i at matematikkens historie kan hjelpe mange til både å interessere seg for matematikk og forstå mer av matematikk som fag.
Johannes Kaasa bor med familien på Voksenskog. Han er medlem av Høyre og opptatt av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens nye satsing på matematikk. Samtidig synes Johannes Kaasa at det er et tankekors at en ny satsing på matematikk blir en del av den fjerde realfagsstrategien på 13 år. Godt da at Johannes Kaasa ikke er alene om solide mattekunnskaper i Vestre Aker. For dette er et felt som krever debatt. Og økt forståelse og innsats. Kaasa bidrar absolutt med det.
Åse Thomassen
Vestre Aker Posten
vestreakeroslo 
Så FLOTT om en mattehjerne, selv om han selv benekter at det er så spesielt da vi alle kan mestre faget hvis vi bare gjør en innsats. Og journalisten fikk en oppvekker ved å forstå så mye mer slik han forklarte det. Så tydeligvis er dette faget omspunnet av feilaktige myter mye linket til at «jenter skjønner ikke matte.» Kanskje er form for hersker- selvhevdelsesteknikk fra gamle dager? «Min» kjemisensor på gymnaset hevdet at jenter skjønner ikke kjemi, og dermed fikk vi stort sett alle dårlige karakterer/strøk. Men hvorfor da utvikle et mattespill myntet på gutter, burde det ikke vært for alle?
LikerLiker
Det er mange myter om læring. da min mor skulle ta sertifikat sa alle hun burde rekke det før hun ble 40 år. Den gang mente man at man ikke lærte etter fylte 40 år. Jeg har brukt det eksemplet i mange år med hensyn til læring. Folk i alle aldre lærer. Sist onsdag underviste Je voksne i » Lærende organisasjoner». Fagansvarlig Tone Vold fikk støtte til at jeg utviklet case om organisasjoner i fjor. Sist onsdag så jeg en sjelden læringsvilje. De løste case og lærte utrolig mye. Det var gledelig. For vi har langt mer kapasitet for å lære enn vi ofte aner.
Folks holdning til matematikk er kanskje en form for kultur. Johannes Kaasa mener at det er greit for mange å si at de er » dårlige i matte». Det hjelper lite om voksne sier det. Det bør sies når folk trenger å lære mer matte mellom 6 og 19 år. Mange gir opp lenge før videregående. For mer enn 30 år siden strøk datteren til en kjent norsk sosialøkonom i matte i Frankrike- på videregående. da hun begynte på universitetet i Bergen fikk hun karakteren 1.7 til forberedende i matematikk. Det forteller kanskje noe om lavere krav her på berget enn i Frankrike.
LikerLiker