Myndighetene jobber langt mer bevisst med sikkerhet nå enn før 22.juli. Viktige samfunnsinstitusjoner sikres på en langt bedre måte nå enn før 22.juli, men er befolkningens sikkerhetstenkning god nok? Bør vi være mer bevisste faren for terror i en globalisert verden, eller er det å likne med å rope ulv ulv i fredelige Norge?
22.juli er gjennomanalysert. Ingen visste at 22.juli ville skje slik det faktisk skjedde. Hva som vil skje neste gang det eventuelt begås et terrorangrep i Norge vet vi heller ikke. Det er sikkerhet rundt viktige samfunnsinstitusjoner på en helt annen måte enn før 22.juli. Andre steder mangler det en sikkerhetsforståelse, både hos bedrifter, organisasjoner og ansatte.
I Gjørv- rapporten(2012:451) står det:
”Profesjonell forebygging og håndtering av alvorlige hendelser forutsetter at de ansvarlige utvikler kunnskap om de risikoer de står overfor,og aktivt innretter sin atferd deretter. Risikoforståelsen ligger til grunn for hvilke tiltak som iverksettes,og er dimensjonerende for den sikkerhet og beredskap samfunnet velger å ha.
God risikoforståelse utvikles over tid, ved at det opparbeides kunnskap om hvor sannsynlig det er at ulike situasjoner vil forekomme og konsekvensene av ulik utfall. Det er krevende å fullt ta innover seg og gjennomføre tiltak knyttet til å forhindre verste fall-scenarioer, og planlegge kontruktiv respons på lite sannsynlige hendelser. Grunnsikring må være på plass, og arbeidet med risiko må man ikke bare ta inn over seg historiske erfaringer, men også ta høyde for overraskelser og usikkerhet.”
Hvordan kan samfunnet beskytte seg mot risiko som terror? Hvor bevisste må ledere og ansatte i yrker som ikke jobber med sikkerhet være? Israelerne er kjent for å være ekstreme i sin sikkerhetstenkning. Vi nordmenn er ikke i nærheten. Det trenger vi heller ikke å være siden vi lever i et samfunn som er ganske trygt, men bør vi være mer skjerpet mht faren for terror?
Mediene melder om ny skoleskyting i USA i kveld. Vi har heldigvis blitt forskånet fra skyting på skoler i Norge. 22.juli har allerede skjedd. Skaden har ikke bare skjedd, men skjer fortsatt. Det var ikke bare de 77 drepte, men også alle de som fikk fysiske og psykiske sår. Ofrene – ofrene som overlevde- vil i ulike grad ha skader og sår etter 22.juli resten av livet.
Når jeg snakker med folk i ulike sammenhenger slår det meg at mange tror at neste terroraksjon vil bli en kopi av 22.juli. Det er lite sannsynlig. Gjerningsmannen er bak murene, og han tilhører ikke en gruppe som har et handlingsmønster slik vi kjenner fra al–Qaida og IS. Han var en ensom ulv og ensomme ulver kan dukke opp igjen. Myndighetene er smertelig klar over det, men hvor observante er egentlig den jevne borger? Bør vi tenke mer sikkerhet før det eventuelt skjer et terrorangrep igjen? Eller er det like greit at vi har samme aktsomhet som gjorde at 22.juli ble en skrekkens dag i fellesferien – der både politi og samfunn ble overrumplet?
Samfunnet og samfunnets viktige institusjoner er blitt langt mer bevisste sikkerhet etter 22.juli, men hvor mange bør egentlig være opptatt av sikkerhetstenkning? Om det skulle skje terror i Norge en gang i fremtiden vil det kanskje skje et sted få venter at det skal skje. Bør flere enn de som jobber med sikkerhet være observante med hensyn til det som kan tyde på planlegging av terror? Eller vil det bare utløse mengder av falske alarmer siden folk flest ikke er trente til å se når det er fare på ferde?
Åse Thomassen
vestreakeroslo 