Debatt. Voksesmerter i småhusidyllen

Forrige uke: Arbeiderpartiet tar til orde for å bygge tett rundt stasjonene på Holmenkollbanen. Folk i vest setter kaffen i vrangstrupen. – Useriøst! roper Høyre. Vandalisme! Håpløst forslag! Vel, hvor seriøst er det å frede en halv by for fortetting når hele byen vokser med rekordfart? Er det rimelig at all vekst skal komme i form av høyhus på østkanten? Får en lyst til å rope tilbake.

Men nå skal jeg prøve å roe gemyttene litt, inkludert mitt eget, og samtidig avdramatisere. Hva mener vi egentlig?

Er vi enige om at vi trenger å bygge mange flere boliger?

For å ta dette med Holmenkollbanen: Det er ikke bare der vi vil se på potensial for fortetting – vi ser på alle stasjoner over hele byen. For vi trenger mange flere boliger! De neste 20 årene skal byen vokse med 200.000 innbyggere. Men allerede nå er det så lite boliger at de få som er til salgs, koster mer enn en lærer eller en sykepleier har råd til. Vil vi ha det sånn at byen ikke kan huse viktige fagarbeidere? Jeg tenker at vi er flere – som også bor i villa – som ikke vil det.

Fortetting i småhusområdene i dag: Lite effektivt og ødeleggende for bomiljøet

Med eksisterende småhusplan kan en fortette. Litt. På Nordstrand hvor jeg bor, har det skjedd en ganske stor fortetting – fra Ekeberg til Sæter. Det er hus i hagen til hagen til hagen til det opprinnelige huset. Mange gater og områder er helt forvandlet. Vel, småhuskarakteren er ivaretatt, det er hvite hus – nesten bare hvite hus – med sorte skråtak. Og bitte små hager. – Ungene har ikke noen plass å leke lenger, fikk jeg melding om fra en mor på Sæter. Hun ville at bydelen skulle ta ansvar. Hun har helt rett – bomiljøene er ikke noe særlig for ungene. De har ingen plass å være lenger. Unger i blokk har som regel mye mer – de har en stor gressplen og lekeapparater rett i nærheten.

Men det monner lite. Med dagens lovverk i villastrøkene er det et potensial for 7000 boliger. Med et snitt på tre personer per husstand er det ca det Oslo vokser med på halvannet år. Da har vi samtidig ødelagt gode oppvekstmiljøer og laget en parodi på villastrøk, for å låne beskrivelsen til Erling Dokk Holm, førsteamanuensis og byutviklingskommentator.

I utvalgte områder: Carré-bebyggelse eller hageby

I villastrøkene kan en bygge på rundt 20 % av eiendommen. Bygger du carré – kvartalsbebyggelse som i byen – eller hagebyer, får du en fortetting på over 150 %. Da får du en fortetting som monner. Vi har eksempler på dette allerede på Røa og på Sæter på Nordstrand, som er under utbygging nå. Sistnevnte kunne hatt høyere utnyttelse og fått plass til flere boliger, men likevel. Vi får en bymessig bebyggelse som skiller seg fra småhusområdene, og samtidig skaper et lokalt bymiljø med butikker og serveringssteder i første etasje – til trivsel for alle, også de som bor i villaene.

Byen i byen – det gode liv for alle
Det er bl.a. dette vi vil gjøre langs Holmenkollbanen, rundt stasjonene. Ikke langs hele linja, som er insinuert fra Høyre. Ideen er godt støttet av Ruter som synes det er lite passasjerer på strekningen. Dette gir en dyr kollektivdrift, noe verken de eller kommunen er interessert i. En fortetting i carré eller havebystil vil verken være noen Berlimur eller nitriste høyblokker. Det finnes i dag så utrolig kreative og fine måter å bygge på. Vi har mange gode eksempler allerede.

Med en fortetting ved stasjonsområdene vil vi også kunne spare villaområdene litt – og bevare og skape gode bomiljøer – både der og i de nye boligene. Dette er gode bomiljøer for alle menneskene i denne byen, ikke bare for noen heldige få.