Flere generasjoner av ledere og studenter har hatt gleden av Knut Wollebæks forelesninger og råd. På tampen av sin karriere satte han i sving med bok om norsk lederutvikling i et historisk perspektiv. Det har ingen gjort tidligere.
Norsk lederutvikling begynte ikke i Amerika, selv om amerikansk kunnskap og forskning om lederopplæring har preget norsk lederopplæring siden 1960 -årene. Wollebæk trekker linjene til historien, både den norske og internasjonalt. I den forbindelse avlegger han både Bogstad gård og Vestre Aker besøk. Peder Anker burde egentlig hatt en hel bok som var viet hans livsverk som godseier, politiker,Eidsvollsmann og statminister. Herman Wedel Jarlsberg, som også var svigersønn til Peder Anker, hadde også en betydelig rolle i tiden rundt 1814. Og på Eidvoll i 1814. Knut Wollebæk har helt rett når han plasserer disse hendelsene inn i en historie om norsk lederutvikling. Statsmannkunsten som gjorde den norske grunnloven mulig var imponerende lederskap lenge før det fantes lærebøker i ledelse.
Peder Anker har som få preget datidens og dagens Norge.
Kulturen og taus kunnskap
Norsk kultur er et resultat av flere tusen års historie. Knut Wollebæk sier at den tause kunnskapen som er utviklet gjennom årtusener er svært viktig. Når jeg har lest historikernes beretninger om de dramatiske årene før og etter 1814 har jeg mange ganger tenkt at de var enestående som ledere. En bok med lederperspektiv på Peder Anker og andre sentrale skikkelser i tiden rundt 1814, som går enda mer i dybden enn i Knut Wollebæks bok, kunne derfor vært interessant.
Andre perspektiver på historiske personer
Knut Wollebæk skriver(2016:25) om Eirik Blodøks:
«Eirik Blodøks var for eksempel ikke bare en brodermorder og brutal kriger slik historien og navnet har gitt ham som ettermæle, men også en viktig samfunnsbygger i Northumberland, som omfattet ca. 20% av England.
Her fikk iallefall undertegnede noe å tenke på. Eirik Blodøks er en person det var lett å huske fra historien på grunnskolen og videregående,men så var han ikke bare brutal person,men også en samfunnsbygger. Boken har flere eksempler.
Når jeg har hørt Birgitte Espeland, tidligere leder av Bogstad gård, snakke om Bogstad gård og personene som hadde betydning for Norges historie har det ofte slått meg at dette også handler om ledelse. 1814 var mer enn 150 år før Norge fikk sin første grunnbok i ledelse. Men det var ledelse på et nivå som knapt en av dagens lærebøker kan gi svaret på. Ledelsesfaget er fremdeles i utvikling. Knut Wollebæk har gitt sitt bidrag ved å sette ledelse inn i et historisk perspektiv. For mye handlet om ledelse lenge før lederprogrammer, NHH og BI.
vestreakeroslo 