Fra skolen husker jeg at Christian Magnus Falsen var grunnlovens far, men var han egentlig det? Historikeren Marthe Hommerstad har skrevet en interessant bok som gir et nyansert perspektiv på Christian Magnus Falsen som person og han rolle i 1814 og senere.
Marthe Hommerstad er historiker med doktorgrad i historie. Hennes mann Bård Frydenlund er mer kjent for venner av Bogstad siden han har skrevet både om Bogstad gård og 1814. At jeg nevner mannen hennes er ikke til forkleinelse for hennes forfatterskap. Hommerstad står definitivt på egne bein. Hommerstads bok om Falsen har fått tittelen «Stridsmannen».
Utkastet til Grunnloven
Falsen skrev det viktigste utkastet til grunnloven. Falsen hadde et utkast til en grunnlov klar allerede i februar 1814. Han hadde samarbeidet med Johan Gunder Adler fra Fredrikstad om det første utkastet til en konstitusjonen. Hvor omfattende samarbeidet med Adler var vet forfatteren og andre forskere lite om. De to meislet ut vår første konstitusjon. Den var inspirert av ideer om folkesuverenitet og maktfordeling. De utformet også en rekke paragrafer innen sivilrett og strafferett.
Falsen – en av Norges viktigste nordmenn gjennom historien
Da VG foretok en kåring av de 200 viktigste nordmenn havnet Falsen på andreplass etter Henrik Ibsen. Det forteller noe om hvilken plass eidsvollsmannen har blant nordmenn. I 1814 var han både sentral i den norske selvstendighetskampen og utformingen av Grunnloven. Selv om Falsen utformet den endelige Grunnloven i samarbeid med de øvrige på Eidsvoll er det liten tvil om at han var den viktigste bidragsyteren til den norske grunnloven.
Fint og nyansert portrett av en embedsmann og politikers vekst og motgang
Hommerstad gir en god beskrivelse av Falsen, hans bakgrunn og liv og høydepunktene rundt 1814. Etter 1814 fulgte mye motgang for Falsen. Han ble beskyldt for å samarbeide for tett med Karl Johan. I 1824 ble derfor Falsen presset ut av sitt embete. På en presentasjon av boken forklarte historikeren Carl Emil Vogt Falsens ulike politiske posisjoneringer, først for selvstendighet og deretter samarbeid med den svenske kongen, som en form for «snu kappen etter vinden». I følge Carl Emil Vogt var dette en form for opportunisme siden han først støttet Danmark og siden Sverige. Leseren av boken vil få innblikk i det komplekse politiske landskapet som både var før og etter 1814.
En bok som kan komplettere bildet rundt familien Anker og Wedel Jarlsbergs plass i norsk historie
Peder Anker og grev Wedel Jarlsberg ble omtalt som svenskevenner. Begge tilhørte unionspartiet i 1814. På Eidsvoll hadde Peder Anker og hans svigersønn derfor et annet syn på Norges fremtid enn Falsen. Nettopp derfor kan boken til Marthe Hommerstad være viktig for dem som ønsker å få et helhetsbilde av tiden og hendelser som var så viktige for vår nasjon.
I Vestre Aker Posten vil vi først og fremst omtale bøker som kan utdype historien til Bogstad gård. I 2014 ble det gitt ut en rekke bøker som gir oss en økt forståelse av både Bogstad gård og de dramatiske årene rundt 1814. Vi gjør et unntak for Marthe Hommerstads bok siden den gir en innsikt som gir et mer komplett bilde av årene før og etter 1814. Og livet til grunnlovens far, Christian Magnus Falsen.
vestreakeroslo 
Denne boken høres både spennende og informativ ut, så den skal jeg få tak i. Flott at VestreAkerposten gjør oss oppmerksom på slike bøker som har relevans for vår historie der våre forfedre i bydelen var sentrale.
LikerLikt av 1 person
Fint du skriver dette Elin: Viktig med tilbakemeldinger. Neste bok ut er Carl Emil Vogts bok om Herman Wedel Jarlsberg. Den ble utgitt i jubileumsåret – i 2014 – men er stadig interessant. Den har undertittel: «Den aristokratiske opprøreren». Carl Emil Vogt er jo også en av «Bogstad gård forfatterne», så hans forfatterskap er relevant for venner av Bogstad gård, historieinteresserte og andre lesere.
LikerLikt av 1 person