Gustaf Lewenhaupt. Fangen på Bogstad

Vi vil skrive om bøker om Bogstad gård og historien til Bogstad og årene rundt 1814. Boken om Gustaf Lewenhaupt kom i 2014, men den hører med til familien av bøker som belyser Bogstad gård og dets historie.

den170715byggeprosesslysthuset
Det nye lysthuset på Bogstad gård ble tegnet etter skisser av Gustaf Lewenhaupt

Fangen på Bogstad

Det kommer jevnlig bøker fra Bogstad gård. ”Fangen på Bogstad” er unik fordi den kombinerer historiefortelling med akvareller og tegninger mange kan glede seg over. Boken er skrevet av historikeren Bård Frydenlund, Madeleine von Essen, som er spesialist på historiske hager, og Else Espeland som var museumsleder ved Bogstad gård 1995-2011.

Bogstad gård har en viktig plass hos Oslos befolkning, men særlig for innbyggerne i Vestre Aker. Gården forvalter kulturarven på en måte som er til glede for mennesker med ulike og interesser og alder. I jubileumsåret ga Bogstad gård ut et praktverk, godt støttet av private givere, Stiftelsen Fritt Ord og Norsk Kulturråd. ”Fangen på Bogstad” fanger inn tiden da Gustaf Lewenhaupt var krigsfange på Bogstad gård, skjønt fange i vanlig forstand var Lewenhaupt ikke. Som sønn i en av Sveriges mest innflytelsesrike familier fikk fenrik Lewenhaupt losji hos en familie med tilsvarende anseelse og makt i Norge, en logikk som virker noe fremmed i dagens samfunn med vektlegging av likebehandling. Peder Anker var kammerherre og godseier på Bogstad gård.

På Bogstad gård ble den unge soldaten tatt i mot som han var en del av familien, noe som stod i sterk kontrast til soldatene som samtidig ble tatt til fanger etter slaget ved Prestebakke kirke i Østfold i juni 1808. De fikk opphold på bondegårder i Buskerud og Gudbrandsdalen. De svenske offiserene som ble tatt til fange ble plassert på herregårder der de fikk en god forpleining. Tilfeldigheter gjorde at Bogstad gård fikk tilgang til Lewenhaups dagboknotater, akvareller og tegninger fra tiden han oppholdt seg på Bogstad. Godset Gäddeholm ble solgt til Västerås kommune fra familien Lewenhaupt i 1997. Västerås Stadsarkiv kontaktet Bogstad gård etter at de hadde funnet skatten etter Lewenhaupts opphold på Bogstad gård.

I fjor feiret vi at Grunnloven var 200 år, men vi vet fremdeles altfor lite om tiden da Grunnloven ble til. Familien Anker var en viktig del av samfunnseliten. De var rike, men også kunnskapsrike og internasjonalt orienterte. Tankegodset fra opplysningstiden og den franske revolusjonen var kjent i den norske samfunnseliten. Gustaf  Lewenhaupt ble født i 1791, to år etter den franske revolusjonen. Han ble født i en av Sveriges fremste familier og fikk en utdannelse som var preget av en vitenskapelig orientering i flere fag. Han hadde både sivil og militær utdannelse. Den gang var offiserer nødt til å kunne tegne og forstå landskap. Hans notater, brev og bilder fra oppholdet på Bogstad gård var derfor noe helt annet enn tidsfordriv til en mann som egentlig hadde status som krigsfange. Akvarellene og notatene forteller om livet, arkitekturen og naturen på den tiden. Hans tegninger har gitt Bogstad gård verdifull kunnskap om hvordan lysthuset  tidligere så ut. Det er nå bygget opp etter Lewenhaups tegninger i forbindelse med 200- års jubileet for Grunnloven. At han  skrev  at ”Pikene i Drammen danser ikke like godt som pikene i Christiania” må tas til inntekt for verdensanskuelsen rundt 1814, og ville neppe blitt formulert slik i dagens likestilte Norge. Men  så var da ikke dagens  Norge neppe noe krigfangen Lewenhaupt hadde i tankene da han skrev, malte og formulerte viktige tanker om samfunnslivet i årene før 1814.

Boken fås i museumsbutikken på Bogstad gård for 298 kr.Utgiver Messel Forlag og Bogstad gård

den170715lysthusetogsjoen
Lysthuset er blitt en liten juvel ved Bogstadvannet.
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s