Det snakkes stadig om presset på boliger i Oslo. Det er blitt et mantra som gjør at man ikke ser at bedre kollektivtrafikk til og fra Oslo kunne redusert boligpresset på kort tid. Også i Vestre Aker bygges det ut, men hvor strøkstilpasset er dette egentlig? Hva kan gå tapt med en utbygging som ikke tar hensyn til allerede eksisterende arkitektur, boligsstrøkets karakter og naturen?
Det er ikke pent å si at noens bolig er stygg. Der jeg selv bor beskrev jeg som en boligmaskin da jeg flyttet hit. Nå bor jeg her på tiende året. Ingen sier det er pent, men alle nevner den flotte utsikten. Så jeg sitter absolutt i glasshus når jeg gjør meg tanker om arkitektur. Hvordan man bygger i allerede eksisterende bomiljø er viktig for harmoni mellom nytt og gammelt.
Nye boliger tilpasset boligstrøket
All utbygging som har skjedd i Vestre Aker de siste årene har ikke skjedd i harmoni med boligene rundt. Flere av de nye husene har en stil som passer fra alt fra sørstatene i USA til mer hardføre strøk. At det ble bygget synes viktigere enn arkitektur, noe som gir enkelte boligområder et rotete preg rent arkitektonisk og som boligstrøk.
Presset mot markagrensen og markanære områder
Det er både et press mot markagrensen og markanære områder i dag. Det er gledelig å se at ny bebyggelse i Sørkedalen ikke har ødelagt den unike bygdas karakter. På toppen av Holmenkollen er ikke klokskapen like stor. Det bygges stadig mer i markanære områder.Det kan reises tvil om hva det gjør med helheten ved bebyggelsen. Boliger som ville vært greie i et annet strøk synes unødvendig forskjellige fra arkitekturen i Voksenkollen.Det synes som det er lagt ned mer arbeid i byggetillatelser enn i en arkitektur som glir inn i den allerede eksisterende bebyggelsen i Voksenkollen.
Trenger Vestre Aker en borgermester for strøksutviking?
Bydelsutvalget har fått bydelsordfører fra 2015. Samtidig har bydelen mistet ansvaret for byggesaker. Det vil være en velsignelse kan noen mene. Andre vil mene at nettopp bydelsutvalget var en garantist for at lokale synspunkter ble hørt. Tidligere BU- leder Elin Horn Galtung sa at hun alltid hadde en tommestokk i vesken, og den har sikkert vært flittig i bruk i bydelens mange byggesaker. Nå er denne epoken slutt. Byggesaker blir igjen opp til bystyret og Plan- og Bygningsetaten.
Vestre Aker har flere dyktige politikere i bystyret, men har bydelen en som kan være borgermester for byggesaker i Vestre Aker? En byggeborgermester kan sørge for at hensynet til marka, naturen og den allerede eksisterende arkitekturen blir ivaretatt. Og hva med Holmenkollen som den grønne åsen?
Åse Thomassen
VESTRE AKER POSTEN
vestreakeroslo 
Det er kanskje ikke helt godt å si hva som skulle være strøktilpasset i dette området. Eneste fellesnevner er at de stort sett er laget av tre, gjerne i mørke materialer og med skråtak. Slik sett er de nye husene på Fuglemyra ikke helt borte.
Det største avviket sammenlignet med villabebyggelsen som var tenkt i Holmenkollvedtektene er vel at de har så lite luft og grøntområder rundt seg. Dessuten at man altså bygger 20-30 hus i svært ensartet stil – i motsetning til mangfoldet i et villastrøk som har vokst organisk.
Personlig er jeg nok mest bekymret for at et av byens mest ikoniske kjennetegn, byens høyeste grønne åskam nå bygges ned. Fuglemyra og Soria-Moria tomten vis a vis er bare to av mange store eiendommer på toppen av åsen, som nå står i kø for å bli omregulert og bygget ut. Liten boliggevinst – evig skade.
Antall turistbusser som besøker Kragstøtten ligger helt i topp i landet – her får man så og si i hovedstaden oppleve hele landet i miniatyr. Fjell og fuglemyr (ikke lenger) og en fantastisk utsikt over hovedstaden, fjorden, grønne åser og snefjell i det fjerne.
Som det er med alle høye topper, er åsen en magnet også på turgåere, som kommer opp turnettet fra byen og Sørkedalen, og som passerer toppen forbi fuglemyra (ikke lenger) og evt inn til T-banestasjonen på Voksenkollen eller Frognerseteren, om de ikke returnerer samme vei eller går videre inn i Marka, som ingen steder kan by på samme utsikt og varierte naturopplevelse. Meget populært turområde for byens beboere. Det er også de asfalterte veiene rundt toppen av åsen, der de (hittil) har gått i nesten uberørt Marka-terreng og vært tilgjengelige for barnevogner, rullestoler, eldre med skrøpelige ben, eller moderne rulleski- og rullebrettbrukere.
Nå blir det snart hvilket som helst villa- og småhusområde – noe verdifullt for mange er i ferd med å gå tapt.
Men noen få blir jo heldige da, og får bolig nær Marka. Men prisen er høy – for dem (som vi ser på bildet) og for byen.
LikerLiker
Mange gode refleksjoner her, og viser hvor tåpelig det er med fine titler hvis ikke FULLMAKTENE er deretter – litt sånn som «byregjering» = «å pynte bruden med bare lånte fjær». Det er derfor i seriøsitetens navn helt nødvendig at flere fullmakter overføres til bydelsutvalgene!
Dessverre ligner de aller fleste nybyggene skoesker i forskjellige størrelser med lokket opp ned til takterrasser, så en kan spørre hva i alle dager lærte arkitektene på NTH eller lignende institusjoner??? Dessverre var det sjelden BU fikk gehør når vi mente noe om arkitekturen selv om vi nesten til det kjedsommelige påpekte kravet til strøkstilpassing, med mindre det da også betydde at de gikk utover reguleringsbestemmelsene. Men så er vel mange saksbehandlere sentralt også arkitekter……
LikerLikt av 1 person
Hei. En interessant kommentar Elin.Det er mye å si om fraværet av strøkstilpasset arkitektur. Er det mulig å håpe på mer debatt?
Hilsen Åse
LikerLikt av 1 person
Det er jo bare å reise den! Min tvil i forhold til resultatet er pga den nyslåtte sekretæren for byutviklingsbyråden, for han fikk det ikke tett nok her i vest i opposisjon, spesielt ikke i Holmenkollen, Vettakollen og Voksenkollen, så nå er vel «hevnens time kommet»? Den eneste måten å fortette slik som han tok til ordet for, er jo slike «duplobrikkeskoesker» tett i tett der takterrasser kompenserer for gress under tærne. At det samtidig betyr brudd på det overordnete vedtaket om «Den blå-grønne profilen», kan lett omgåes ved at husene kreves malt i den populære farven grønn. At byråden kommer fra et parti som i utgangspunktet har et annet syn, tror jeg hjelper lite da her mangler «noen» politisk erfaring på det området. Så jeg mener at det eneste håpet er at blant annet byggesaker desentraliseres til bydelene igjen, og nå til alle!
LikerLiker
Dette skal bli interessant å følge. Det er nok moderate krefter i Ap som vil reagere om Anders Røberg Larsen synes å få realisert sine tanker. Det er tross alt mange i Ap som ikke tenker som ham. Vi får se!
LikerLikt av 1 person
Og da har insiderne faktisk en jobb å gjøre for å sikre at det han gikk i media med flere ganger det siste året, IKKE blir en selvdefinert arbeidsoppgave for han!!!
LikerLiker
Hei, det skal bli spennende ja. Per Trygve Hoff har et viktig poeng orden grønne åsen. I saken om Fuglemyra stod han alene i bystyret med unntak av Terje Bjøro(Venstre) som ikke er kjent som den mest konsistente politikeren.
LikerLikt av 1 person
Det blir spennende å se hvem som styrer hvem i den nye byrådsavdelingen – den nye byråden Hanna Marcussen (MDG) eller hennes «hjelper og rådgiver» Anders Røberg Larsen (Ap). De deler formodentlig ikke samme syn på utviklingen i småhusområdene og nedbyggingen av byens åser og Markanære områder. Men her er også MDG uenige med seg selv, så vidt jeg vet.
LikerLikt av 1 person
Statsvitere har mye å studere i nytt byråd. Det vil bli mye idealisme i møte med politiske ringrever av ulike kalibre. Det bør forskes på Johansens byråd. Det er unikt i politisk sammenheng.
LikerLiker
Men i den saken var flertallet i BU for byggingen da tomten var regulert til institusjon = bebyggelse, og det er da bedre med familieboliger enn store institusjoner til ukjent formål. Og den og flere andre tomter i det området og på baksiden kan ikke ses fra annet enn veien langs boligene, og ødelegger dermed ikke den blå-grønne profilen. Derimot er arkitekturen ikke av de beste, men har sett den verre. Den henger på en måte sammen med mye av det siste det er gitt tillatelse til på østsiden, og det er beklagelig da feltene langs Voksenkollveien fom nr 5 og videre bortover, er helt i tråd med det vi ønsker der oppe. Det verste eksempelet er i Lillevannsveien. BU protesterte mot alle som er synlig fra sentrum, delvis også fra Sørkedalen/Bærum, men det hjalp ikke overfor Bystyret.
LikerLiker
Flott med ditt engasjement Elin.Tenker noen må kjøpe en pekestokk til deg til jul. De er sikkert mye du må tegne og forklare i din nye rolle i bystyret.
LikerLiker
Regner med at du tar noen gode bilder av Soria Moria fra toppen av Ostadalsveien Elin, før den planlagte Solborgutbyggingen og bruker pekestokken sammen med meg til å forklare hvordan området rundt Soria Moria er viktig for å beholde den grønne toppen sett fra sydvest og vest. Dette er dessuten typisk bilbruksboliger med lang vei i bratt terreng til T-banen, for ikke å snakke om hvordan det er å komme seg til fots til T-banen i de lange og snørike vintrene der oppe. Tipper MDH forstår det argumentet. Og veinettet og annen infrastruktur er fremdeles mangelfull, som H gjennom mange år har påpekt.
LikerLikt av 1 person
Flott at debatten fortsetter!
LikerLiker
Ikke bare at arkitekturen på de nye prosjektene på Voksenkollen/Lillevannsveien ikke vært vært av det beste, men det virker som man helt glemmer at vi faktisk bor 480 meter over havet. At det er en del klimatiske forhold å ta hensyn til på utforming av boligene. At vi har vinterlige forhold to måneder lengre enn de fleste andre Oslo-borgere.
Nå er ikke vårt rekkehus i Ullveien av de værste (bygget i 2000), men på grunn av de totalt mangelnde takutspring, sikkert på grunn av makismal boareal-utnyttelse, holder vi enkelte ganger vinterstid på å snø inne.
En gang kom vi hjem etter å ha vært på juleferie, og hadde snø blåst og føiket halvveis opp inngangsdøren. Vi måtte grave oss inn.
Se på det nye feltet som er bygget nederst i Thorleif Haugsvei og nå i Voksenkollveien. Akkurat på samme måte. Skjønner de ikke at når det snør 15 mm på Blindern, dumper det fort ned det dobbelte her oppe!
Sjekk YR.no:
På Blindern i september i år kom det 158.3 mm nedbør.
På Tryvannshøgda samme måned 243,4 !!!
LikerLiker
Ikke bare at arkitekturen på de nye prosjektene på Voksenkollen/Lillevannsveien ikke vært vært av det beste, men det virker som man helt glemmer at vi faktisk bor 480 meter over havet. At det er en del klimatiske forhold å ta hensyn til på utforming av boligene. At vi har vinterlige forhold to måneder lengre enn de fleste andre Oslo-borgere.
Nå er ikke vårt rekkehus i Ullveien av de værste (bygget i 2000), men på grunn av de totalt mangelnde takutspring, sikkert på grunn av makismalt boareal-utnyttelse, holder vi enkelte ganger vinterstid på å snø inne.
En gang kom vi hjem fra en ukes juleferie hadde snøen blåst og føiket halvveis opp inngangsdøren. Vi måtte grave oss inn i huset.
Se på det nye feltet som er bygget nederst i Thorleif Haugsvei og nå i Voksenkollveien. Akkurat på samme måte. Skjønner de ikke at når det kommer 10cm med nysnø på Blindern, dumper det fort ned det dobbelte her oppe!
Bare sjekk YR.no for september iår:
På Blindern kom det 158.3 mm nedbør.
På Tryvannshøgda samme måned 243,4 !!!
LikerLiker
Legg faktaene på bordet når det gjelder avstander fra Voksenkollen: Det er fra 4km til nærmeste nærbutikk, 7 km til nærmeste handle-senter. I følge Ruter bruker banen fra Voksenkollen til Jernbanetorget 34 minutter. Mer enn dobbelt så lang tid som lokaltoget fra Lillestrøm til samme sted. Offentlig kommunikasjon vest eller østover eksistererer ikke. Det tar 22 minutter med T-banen til første trafikknutepunkt (Gaustad – Ring 3) fra Voksenkollen, og så skal man videre…
LikerLiker