Kan politi, næringsliv og innbyggere i Vestre Aker lære av problemorientert metode i politiet?

Problemorientert arbeid er utviklet av og for politiet. Det fungerer allikevel best i samspill med nærmiljø og innbyggere. Det handler om å redusere mulighetene for kriminalitet, enten det er i New York, en bydel i London eller i Vestre Aker

Anledning gir tyv

Anledning gir tyv, sier et folkelig uttrykk. Problemorientert politiarbeid innebærer en systematisering av denne folkelige kunnskap. Kort sagt: Hvordan kan politiet legge til rette for minst mulig kriminalitet? Og hvordan kan næringsliv og innbyggere lære av denne kunnskapen?

I forskningsrapporten ”Problemorientert politiarbeid i teori og praksis” redegjør Johannes Knutsson og Knut- Erik Søvik(PHS- Forskning 2005: 1) for problemorientert politiarbeid og hvordan denne metoden ble anvendt for å bekjempe den omfattende pirattaxivirksomheten i Tønsberg.
Problemorientert politiarbeid er en vedtatt strategi for norsk politi. Likevel er det fremdeles mange uklarheter mht hva dette faktisk er. Dette skyldes langt på vei at det verken har vært tilstrekkelig forskning på området i Norge, eller at det tidligere ikke har vært en god dialog mellom forskere og politifolk. Dette gjør Knutsson og Søviks rapport desto viktigere, selv 10 år etter at den ble publisert.

Prosjektets ambisjon

1. Å bekjempe piratdrosjevirksomhet i Tønsberg bed bruk av problemorientert politiarbeide.
2. Å skape en erfaring av å arbeide i henhold til filosofien om problemorientert politiarbeide blant polititjenestemennene i Vestfold.
3. Å utgjøre et eksempel for politiet i Norge om hvorledes problemorientert politiarbeid kan utføres fullt ut i samsvar med filosofiens grunnprinsipper.

For mange politifolk kan dette fremstå som gammelt nytt, og det er det også langt på vei. For ved å kombinere kunnskap om politiet med en analytisk tilnærming, er ikke det så veldig forskjellig fra hvordan politiet har jobbet i flere tiår. Det som imidlertid gjør problemorientert politiarbeid interessant og forskjellig fra konvensjonelt politiarbeid, er at det bygger på en systematisk analyse av problemene og en målrettet innsats for å bekjempe problemene. Og til slutt en evaluering for å se om tiltaket har hatt effekt på det aktuelle området.

Et søk i registrene viste at det i løpet av 15 måneder i Tønsberg hadde blitt anmeldt 42 tilfeller av piratdrosjevirksomhet. Flertallet av de 36 piratsjåførene var utenlandske, med en klar overrepresentasjon av personer fra Midtøsten. Flere av sjåførene var registrert i strafferegisteret med forhold innen trafikk, vold og vinning. I tillegg til dette har vi også mørketall fordi flere ofre vegrer seg mot å anmelde forhold som har skjedd i en pirattaxi. I følge forfatterne kan ofrene føle seg moralsk ansvarlige siden de selv har begitt seg inn i en virksomhet som de vet ikke er lovlig.

Prosjektet tok videre utgangspunkt i at piratdrosjevirksomhet må ses i lys av :

1. Midlertidig overskudd på etterspørselen etter transport.
2. En enkel måte å tjene penger.
3. Byens infrastruktur i kombinasjon med lokaliseringen av de legale transportmidlenes holdeplasser.
4. Kundenes lave bevissthet omkring konsekvensene av å benytte seg av piratdrosjer.

Piratdrosjenes henteplasser

Etter observasjon av piratdrosjenes henteplasser, ble det bestemt at det var viktig å redusere tilgjengeligheten av piratdrosjer. Dette skjedde i samarbeid med Statens Vegvesen, Tønsberg Ingeniørvesen, Tønsberg Taxi, Norges Buss, Nettbuss, Vestfold Fylkeskommune, Tønsberg parkering og Europark. Det ble opprettet en ny drosjeholdeplass på Tønsberg Torv. En parkeringsplass som tidligere hadde blitt benyttet som henteplass for piratdrosjer, innførte skilting som gjorde det ulovlig å kjøre inn på parkeringsplassen i det tidsrommet piratdrosjene opererte. Bussenes holdeplasser ble flyttet til gjennomfartsveien som tidligere hadde vært en av henteplassene for piratdrosjene.

Disse tiltakene førte til en reduksjon av antall piratdrosjer i Tønsberg, selv om mindre attraktive henteplasser fremdeles ble benyttet i mindre omfang. Men reduksjonen gjorde det nå mulig å håndtere piratdrosjene med konvensjonelle politimetoder, siden omfanget ikke lenger gjorde problemet uhåndterlige.

Aktuelt i Vestre Aker?

Politiet i Oslo har lenge arbeidet med problemorientert arbeid. Politimesteren i Oslo,Hans Sverre Sjøvold, er også den politimesteren som er mest oppdatert på internasjonal forskning om politiet. I Vestre Aker vil slik kunnskap handle om å systematisere og analysere kunnskap om hva som kan fremme kriminalitet – og hvilke tiltak som kan redusere den.

Selv er jeg ganske fornøyd med at jeg kan la vesken være igjen ved bordet når jeg henter meg påfyll med kaffe på Baker Hansen på Røa. På kafeer i sentrum er det mindre smart å la vesken ligge ubevoktet, selv i svært kort tid.For næringsdrivende, villaeiere og innbyggere i Vestre Aker handler det om å tilrettelegge for å redusere mulighetene for kriminalitet. Det finnes flere metoder enn å sørge for at avisene ikke ligger på trappa i påskeferien. Det er det problemorientert politiarbeid handler om.

Åse Thomassen

(c) Vestre Aker Posten