I julen smalt en inngangsdøren på Kafé Samson på Majorstua når folk gikk ut og inn, slik at det hørtes ut som glasset i døra ble knust. Det tilbakevendende bråket fra døra gjorde at jeg kom i prat med to venninner som var langt fra unge. De var interessante, hyggelige og morsomme samtalepartnere. Mot slutten av samtalen foreslo en av dem at jeg burde skrive en bok om alt som er galt ved Norge. Det var jo en spennende idé, men er det ikke også urimelig å skrive om alt som er galt i Norge uten å ta utgangspunkt i alt som faktisk fungerer i et samfunn som har ordninger og rettigheter som innbyggerne i de fleste av verdens land bare kan drømme om?
Vi har lett for å hengi oss til klagingen over «alt som er galt» i Norge. Og det er selvsagt mye å kritisere. Vi bør likevel være så edruelige at vi tenker litt oftere på hvilket grunnlag vi kritiserer. I Norge har vi gratis utdanning, gratis sykehus og NAV bidrar med ressurser til den som ikke har inntekt. For innbyggerne i de fleste av verdens land, er dette en drømmesituasjon. Det er likevel grunn til å forvente forbedringer på flere områder. Det er svakheter på viktige samfunnsområder som politi, psykiatri, hjemmetjenestene og sykehjem for landets eldste.
En musiker i Sorrento i Italia merket at jeg festet blikket på han, litt for lenge. Han ble smigret. Jeg hadde ikke hjerte til å si at jeg tenkte på hvor mye lettere hans liv kunne være om han jobbet i Norge. Han jobbet syv kvelder i uken og tok alle oppdragene han kunne få. I Norge kunne en musiker med et tilsvarende talent nytt godt av flere stipend og støtteordninger. Vi blir lett sjokkert over misbruk av offentlige midler innen kulturlivet. Da er det lett å glemme at mye av midlene til kultur går nettopp til kultur.
Nå sitter jeg på toget. Jeg var litt spent på om det ville bli buss for tog, noe det altfor ofte blir. Jeg var heldig i dag. Toget går helt til Nelaug fra Oslo, men fra Nelaug er det buss for tog til Arendal. Tog er hyggelig og miljøvennlig. Likevel blir toget ofte en upålitelig transportform siden samfunnet ikke evner å sørge for at linjene gjør at toget går.
Politiet får stadig tilført nye midler, men klarer ikke å organisere tjenestene på en smartest mulig måte. Det gjør at mange vinningskriminelle går fri, og befolkningen blir frustrert når de ser at politiet ikke er der når de har behov for dem. Når det er sagt har også mange urealistiske forventninger til politiet. Det er begrenset hva de kan få gjort innenfor rammen budsjettet gir.
Mange klager på sykehusene, men gir ikke all klagene et fortegnet bilde av virkeligheten? Sykehusene leverer gode tjenester til befolkningen. Det er ventetider på enkelte områder som kan kritiserer, men helheten er faktisk bra. Sykehusene leverer stort sett gode sykehustjenester. At legen som feilopererte i Flekkefjord ikke ble stoppet tidligere var og er skremmende. Systemene er ofte mer opptatt av å ha rett enn å faktisk sørge for at alvorlige feil avsløres. Legen i Flekkefjord, som opererte i stykker mange kropper, var slik sett et grelt eksempel på et system som er mer opptatt av å få rett enn å ha rett. Han ble ikke stoppet raskt nok.
Ansatte i Skatteetaten sier at den beste form for integrering er når nye i Norge ser at de får igjen på skatten dersom de har betalt for mye i skatt. I mange av verdens land er dette ikke en selvfølge. I Norge kan de fleste ta for gitt at de blir rettferdig behandlet. Derfor kan en for høy prosentsats på skatten være den tryggeste formen for sparing. Har vi betalt inn for mye, kan de fleste av oss regne med å få det igjen neste år. Det er egentlig unikt. Samtidig kan de som kommer på kant med Skatteetaten få en vanskelig jobb.
NAV får ofte kritikk. Noe av kritikken er absolutt på sin plass, men NAV må også møte store forventninger. NAV-reformen ble uten tvil drevet igjennom for raskt. Nå argumenteres det for å oppløse NAV. Feilen ble gjort da de tidligere sosialkontorene, arbeidskontorene og trygdekontorene ble slått sammen fra 2006. Reformen undervurderte hvilke problemer som kunne oppstå når tre etater med forskjellige yrker og organisasjonskulturer skulle slås sammen. Ideen om en åpen dør der brukerne kunne ivaretas av tre etater etter behov ble istedenfor oftere et firkantet system som er dyktigere til utbetalinger av trygd enn å drive sosialt arbeid og få flest mulig i inntektsgivende arbeid. En reform av NAV bør komme, men den bør ikke være mindre gjennomtenkt enn den som ble iverksatt fra 2006.
Det er lett å sitte på en kafé å diskutere alt som er galt i Norge. Da er det lett å glemme hvilket fantastisk utgangspunkt vi kritiserer fra. Da jeg studerte kom en vakker kvinne inn i kantina. Rolf Stenersen kalte henne «Synet» i en av hans bøker. De mannlige studentene jeg satt sammen med kommenterte at hun ikke hadde fine legger. Slik kan det være med kritikk av offentlig sektor også. Vi kan glemme å se på helheten, litt som de mannlige studentene som mente den vakre kvinnen ikke hadde fine nok legger. Samtidig er det viktig å forbedre samfunnet og at etatene ikke møter kritikk med motstand, men heller ser mulighetene for læring enten det er NAV, politi, sykehus eller andre offentlig institusjoner. Det er alltids noe som kan bli bedre.
vestreakeroslo 