Det var markert hvilke seter man kunne sitte på T- banen til Østerås. Etter Borgen la jeg merke til en sliten kar med langt hår, skitten, med en fin brunfarge under skitten. Fine trekk. Upleid fra topp til tå. Han hadde føttene på det motsatte setet. Ikke sokker. Sandalene på gulvet. Var lett å tenke at han var narkoman. Han begynte å si:
«Kan du ikke få opp farten på dette toget». Etter en stund svarte han seg selv, resignert: «Det skjer ikke»
Han fortsatte å oppfordre til å øke farten, selv om det var flere vogner til konduktøren. Like resignert fortalte han seg selv: «Det skjer ikke. «
Slik fortsatte han. I den lille boblen der han snakket, uten muligheter til å bli hørt. Samfunnet hadde sikkert gitt ham opp for lenge siden. Han klaget på farten på T- banen. En tilhører fikk han i alle fall. T- baneføreren i første vogn hørte derimot ikke at han burde få opp farten.
Skråblikk Vestre Aker mai 2020
vestreakeroslo 