Sier stemningen ved valgbodene noe om partiene og stemningern rundt dem? Både ja og nei. Jeg ruslet en tur på Karl Johan og så på de mange bodene der. Det var folksomt hos de fleste. Hos Kystpartiet var det ingen. Det var fristende å slå av en prat bare for å holde humøret oppe hos den som stod vakt foran boden til Kystpartiet. Humøret til Steinar Bastesen som gjerne kunne steike kvalburgere har aldri kommet tilbake til partiet. Oslo har heller ikke kystproblematikk som en hovedsak.
Det var folksomt foran boden til Vestre. Det var gledelig å se den mangeårige bystyrepolitikeren, tidligere justisminister Odd Einar Dørum på plass. Han fanget interessen til mange tilhørere. De fleste var nok elever på videregående.
Arbeiderpartiet hadde en større bod enn de fleste. De hadde også størst publikum. Partiet Sentrums bod var derimot stengt og ubemannet. Det er vel kanskje på tide at partiet Sentrum pakker sammen sakene. Få tror på Sentrums godhetsparti.
Jeg kikket etter Elin Horn Galtung(H) foran Høyres bod. Hun er en mester i å stå på stand. Politisk dyktig og god på kommunikasjon. Senere på dagen fortalte hun at hun for tiden må begrense antall timer på stand. Det er bare midlertidig. Hun har garantert ikke mistet noe av futten.
Det var flere skoleelever enn «valige folk» foran bodene. For partiene er det et puslespill å bemanne bodene. De bør derfor få noe igjen for innsatsen. Jeg tviler på om verdien av bodene på Karl Johan lar seg måle. De bidrar uansett til valgstemning. Elever får også service av partiene. Det skal man heller ikke undervurdere.
Vinnerne i antall publiummere en tilfeldig tirsdag før valget var uten tvil Arbeiderpartiet. En delt førstepremie går likevel til Venstre og Odd Einar Dørum som hadde et lydhørt publikum foran boden. Det er flott å se at en gammel partisliter som Dørum skaper engasjement og interesse hos unge.

