Birgitte Espeland- fra Bogstad gård til Skimuseet

Birgitte Espeland har fått ny jobb som leder for Skimuseet. Hun tiltrer der i september.Hun kan forlate en institusjon som er i god stand. Som en av Bogstad gårds mange venner tok jeg for gitt at Birgitte Espeland skulle være leder ved Bogstad gård i mange, mange år til.

Hun viser meg rundt i paviljongen som er et lysthus som er laget etter tegninger av hvordan lysthuset så ut tidligere. Hun kaller det forsiktig ”Mitt lille hus”. Selv om flere involverte kan takkes for at det nå står en flott Paviljong ved vannet er dette også på mange måter et monument over tiden til Birgitte Espeland ved Bogstad gård. I samarbeid med stiftelsen, venneforeningen og eksterne sponsorer har hun vært en viktig person for å få på plass lysthuset som forteller om en annen tid.

Birgitte Espeland har jobbet på Bogstad gård i 20 år. De første 16 årene jobbet hun under sin mor Else Espeland. Begge begynte på Bogstad gård for 20 år siden. På hver sin måte har de omdannet praktfulle Bogstad gård til et senter der mange kan glede seg over parken, besøk på kafé Grevinnen og mange aktiviteter. Listen over hva som skjer på Bogstad gård i løpet av året er lang. Selv har jeg observert Birgitte Espeland i de forskjelligste roller ved Bogstad gård, fra kunnskapsrik guide til en som tar et tak i oppvasken når det er mange besøkende på Bogstad gård. Når jeg har sett Birgitte Espeland i sving på travle dager har tankene mine gått til en av de meste populære uterestaurantene i Sorrento i Italia. Jeg spurte venner hvem eieren var. De fortalte at det var han som stod og laget kaffe hver dag. Som eieren av uterestauranten i Sorrento har Birgitte stått i begivenhetenes sentrum, enten det har vært prosjekter og restaurering eller søppelsekker som må hentes når travle dager krever en ekstra innsats fra alle.

Faglig bakgrunn

Birgitte Espeland har universitetsutdannelse i historie, kunsthistorie, klassisk arkeologi og museumskunnskap. Hun har også tatt et ledelsestudium ved Handelshøyskolen BI. Som ung tilbragte hun et halvt år i Perugia i Italia for å lære om italiensk språk og kultur.

Ved Bogstad gård har hun arbeidet som fagkonsulent før hun ble daglig leder i 2011. Under hennes ledelse har mange faglige arbeider sett dagens lys. Det er produsert et imponerende antall bøker og hefter ved Bogstad gård. Historiene om Bogstad gård er belyst fra stadig flere faglige innfallsvinkler. Dette har bidratt til kunnskap om Bogstad gård, men har også utvilsomt videreført den historiske arven som Bogstad gård både var og er. Det siste bidraget er Bogstadseminaret som ble gjennomført for første gang i mars i år. Det vil bli videreført til neste år. Det ble en faglig suksess som det er all grunn til å videreføre. Årets Bogstadseminar omhandlet årene mellom 1814 og innføringen av parlamentarismen i 1884. Dette er en periode i norsk historie som Espeland mener vi kan for lite om. Derfor var det viktig å belyse hva som skjedde i de skandinaviske landene i disse årene. I dag har vi fasiten på hva som skjedde, men utviklingen kunne også blitt annerledes.» Kunne vi blitt et forent Norden den gang» spør Birgitte Espeland retorisk.

Espeland vil særlig takke stiftelsens styreformann Westye Høegh for det gode samarbeidet på Bogstad gård. Selv om han som styreleder har satt strenge krav til virksomheten har hun hele tiden oppfattet ham som en støttende styreleder. Han har også hele tiden vist interesse for utviklingen og behovene til Bogstad gård forteller hun.

Videre til Skimuseet

Espeland har lenge vært unntaket i museumsverdenen når det gjelder interesse for sport. Hun har i alle år vært interessert i sport og idrett. Hun sier at Henrik Ibsen var den første som benyttet ordet ”friluftsliv”. Hun ser dette i sammenheng med Opplysningstiden på 1700- tallet og samfunnsutvikingen på slutten av 1800- tallet. Fridtjof Nansen var også en inspirator med hensyn til å bruke naturen sier Espeland.

Børs og katedral

Birgitte Espeland sier at hun er klar over at mange oppfatter henne som kommersielt orientert i museumsverdenen. Det tar hun ikke tungt. Hun mener det er viktig å tenke kommersielt for å kunne få til interessante prosjekter og god drift. Hun forteller også at hun hele tiden har forholdt seg til vedtatte budsjetter som leder av Bogstad gård. Hun sier at det ikke alltid er lett å forutse behov for nødvendige reparasjoner og uforutsette hendelser i et stort anlegg som Bogstad gård. Hun har likevel alltid bestrebet seg på å holde budsjetter når uforutsette utgifter har dukket opp. Siden Bogstad gård hele tiden har vært en stiftelse har det gjennom årene vært nødvendig å holde budsjettet. For Bogstad gård har det ikke vært realistisk å forvente tilleggsbevilgninger fra staten ved overskridelser.

På Skimuseet vil Espeland ha en langt mindre bygningsmasse og færre personer hun skal lede. Hun vil derfor få anledning til å jobbe mer med fagutvikling. Hun ser samtidig at det kommersielle vil være sentralt for å få på plass interessante prosjekter på Skimuseet. Hun har også sans for prosjekter som har en populær innfallsvinkel som for eksempel: Hvorfor liker nordmenn å slå svenskene på ski?

Espeland mener at en enkel innfallsvinkel som ”Hvorfor liker nordmenn å slå svenskene på ski?” kan trigge publikums interesse. Kombinert med godt faglig innhold kan Skimuseet da nå ut til flere grupper. Hun ønsker at Skimuseet skal bli et enda viktigere sted for folk i Oslo. Hun nevner også at den avtroppende lederen ved Skimuseet, Karin Berg, kommer med bok om skistavens historie på Kagge Forlag i oktober. Den vil bli lansert på Skimuseet 15.oktober. Espeland understreker at hun etterfølger Karin Berg med stor ærefrykt. Hun har stor respekt for det arbeidet Karin Berg har lagt ned i Skimuseet gjennom mange år.

New York og fjellet før Skimuseet

Birgitte Espeland synes det er trist å slutte som leder ved Bogstad gård. Hun sier samtidig at hun er heldig som har fått jobbe ved Bogstad gård i 20 år. Hun forteller at Bogstad alltid vil ha en plass i hennes hjerte. Der vi sitter på en benk ved den nye paviljongen er det ikke vanskelig å tro henne på at Bogstad gård vil være en kjærlighet hun bringer med seg videre i livet.

Før Birgitte Espeland tiltrer på Skimuseet 1.september skal hun en tur til New York og en tur på fjellet. Det siste illustrerer egentlig spennet i Birgitte Espelands interesser og perspektiver. Vi skal ikke se bort fra at kunnskap fra Skimuseet vil finne plass hos mennesker og institusjoner langt utenfor Norges grenser i årene som kommer. Skimuseet har fått et rivjern som ny leder, den flotte og positive varianten av et rivjern. Skiforeningen, byen og de som allerede er interessert i skihistorie har all grunn til å glede seg.

Lykke til Birgitte Espeland!